JennyEliassen ♥

change

” Vinden tar tak i håret mitt, den milde brisen kjennes som et kaldt pust. Fuglene flyr lavt, lager fine lyder. Nesten som måkene i nord. Vannet er stille men man ser bevegelse og sola gir gjenskinn i vannoverflaten. Jeg har spist over halvparten av jordbærene jeg kjøpte på butikken. Trærne står stødig med grønt i toppen. En båt kjører på vannet og en eldre dame kommer syklende forbi med et smil. 

Jeg sitter på mitt fristed. Et av de fineste stedene i Fetsund. Og jeg aner ikke hvorfor jeg synes det er så fint. For det er ikke noe veldig spesielt med dette stedet i forhold til andre steder her. Men her sitter jeg, kobler ut? Jeg vet ikke hva det er men på denne benken kan jeg sitte og bare lytte, se og føle. Føle vinden i håret, se på omgivelse og lytte til naturen. Biltrafikken er ikke langt unna men det er som om jeg ikke enser det helt. Jeg tror grunnen til at jeg liker dette stedet så godt er at jeg kan være her med venner men fortsatt ha det helt alene om jeg ønsker det. Jeg kan sitte her uansett vær fordi trærne dekker litt av benken og gir både skygge og tak. Her kan jeg sitte, og se på vannet som sakte bølger seg opp mot land og sakte går tilbake. Det er som jeg har en umettelig appetitt på de rolige bølgene. Og mens jeg sitter her og skriver skjønner jeg at jeg kanskje har en umettelig appetitt generelt. Jeg får aldri nok av nye inntrykk og opplevelser. OG jeg får visst aldri nok jordbær heller – for nå har jeg spist en kurv alene. Opplevelser. Mormor sier jeg er en nysgjerrig person, og det er mulig. Men jeg føler meg ikke veldig nysgjerrig her jeg sitter på den store benken i Fetsund. Jeg føler meg egentlig liten. Og vi er jo alle egentlig ganske små i det store bildet, er vi ikke? Sola varmer godt i ansiktet mitt nå, litt bortenfor sitter en eldre mann og leser avisen. Klokken er 13.00, og det er torsdag, snart helg. «Heia deg!» skrev læreren min, snart er jeg ferdig etter tre år på vgs. Og jeg skal faktisk ut i nytt stort bildet. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le, være nervøs eller stolt. “

Jeg forsvant fra bloggen og som alltid er det faktisk ikke noen grunn til at jeg bare forsvinner. Fordi selvom jeg ikke blogger så tar jeg mange bilder, jeg skriver mange tekster og står selvfølgelig fortsatt for mine egne meninger men på veien fram til et innlegg på bloggen forsvinner det. Og innlegget blir lagret i utkast. Derfor når jeg nå først skriver ordentlig og flere ord enn to setninger føles det som jeg må oppdatere dere på hele livet mitt igjen. Sist jeg skrev et ordentlig “tekst” innlegg var i januar, og nå er vi snart midt i august, how did that happen?   

Allerede i februar kom jeg inn på et studie som jeg har hatt veldig lyst til å gå. Studiet er ti uker i Vietnam, før jeg så skulle dratt videre og hatt 10 nye uker i Ghana. Jeg vet det kom som ett sjokk for flere venner og familie at jeg ønsket å dra så langt og gjøre noe helt annet enn drama, som jeg gjorde på vgs. 

Derfor kommer det også kanskje som et nytt sjokk for flere at jeg for to uker siden valgte å utsette hele studiet et år. Jeg begynner derfor ikke på skole i Vietnam før september neste år. De jeg ser på som mine nærmeste venner har selvfølgelig fått vite om dette før jeg skriver det her på bloggen, nærmeste familie vet det også. Og jeg har bare fått støtte av de. 

 Planen for året som kommer er ganske åpen, og det kjennes ganske fint å vite at jeg har  dette som en mulighet også. Fordi det er ingen tvil om at det å ha kommet inn på studiet  før jeg var ferdig med vgs var en voldsom inspirasjon på slutten. Men jeg er veldig lei skole,  jeg trenger bare å gjøre noe annet en liten stund før jeg fortsetter med det jeg vil. Jeg  dropper det ikke, det er fortsatt noe jeg ser frem til, om ett år.     

Sommerferien har gått veldig fort. Jeg har vært i nord norge, og har masse bilder som jeg også vil prøve å få delt med dere. Familie, sol, venner – ferien i nord inneholdt alt.

Jeg har også vært med mange venner hjemme, (fordi alle trodde jeg skulle til Vietnam i ti uker hehe) Så det har vært mye som har skjedd denne sommeren. Alle som er en del av livet mitt, de som random sender en koselig melding, de som får meg til å smile, de som jeg vet alltid er der – dere er gull! og dere vet hvem dere er. Jeg er veldig glad i dere 

De av dere som lurer på hva som skjer med bloggen – jeg aner ikke! Men jeg håper jeg kommer inn i en rytme som gjør at jeg får delt noe litt oftere enn det jeg har fått til så langt i år. Fordi jeg vet at det er mange som leser og som veldig vil at jeg skal blogge! Jeg har lest igjennom kommentarer fra dere og det er utrolig hyggelig alt sammen! Jeg skal prøve å få svart på spørmålene dere lurer på så fort som mulig.

Og om dere har noen spesielle ønsker om hva jeg skal skrive om, eller noe dere ønsker ett lengre innlegg  om, så dere bare si ifra 🙂 Jeg har fått med meg at flere ønsker innlegg; om hvordan jeg synes drama linja var, “han gutten jeg henger med” , flere innlegg med debatt og meninger, og også introduksjon av venner. Men først og fremst skal jeg få svart på noen av spørsmålene deres og dele bilder fra sommerferien! 

 

Gi lyd fra dere i kommentarfeltet, eller del innlegget  – det er veldig koselig! 

Vi ses veldig snart igjen   Jenny Eliassen 

 

gøteborg

=

markedsdag



Brownie m chilli

Er det en ting som står fast ved navnet Jenny Eliassen i venneflokken min så er det sjokolade. Jeg elsker sjokolade og har nesten ingen begrensning på det. Jeg spiser mye mindre sjokolade nå enn hva jeg gjorde før men jeg elsker fortsatt sjokolade. Om det er ren melkesjokolade, sjokolade is, sjokolademelk eller sjokoladekake. Min favoritt kake er brownies, og når jeg kom over denne oppskriften testet jeg den med engang, og det ble en av mine all time favoritt kaker. Derfor tenkte jeg å dele oppskriften med dere i dag, denne kaka er super enkel, og veldig lett å justere seg etter i forhold til mengde. Jeg digger den (!!!) Jeg har brukt en sjokolade med 70% kakao, og chili som jeg ikke klarer å spise til vanlig men som jeg  ha i denne kaka! 

Du trenger: 

♥ 2.5dl sukker

♥ 2dl kako

♥ 10 litt store skjer med smør 

♥ 1ts vaniljesukker

♥ 1 klype salt

♥ 2 egg

♥ 1.5 dl hvetemel

♥ 1 plate kokesjokolade (min favoritt i denne kaka er chilli) 

♥ 1 stor neve valnøtter (valgfritt) 

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 160 grader og gjør klar en ildfast form med bakepapir. Smelt smøret i et vannbad. Tilsett sukker og kakao og rør sammen til en masse. Ta gryten av platen og ha i et og et egg av gangen mens du rører rundt. Ha så i salt, vaniljesukker og mel, litt av gangen, og rør til alt er en fin masse. Ha i valnøtter til slutt, om du ønsker det. Hell halvparten av røren i formen. Legg deretter på sjokoladeplaten, og smør den andre halvdelen av røra over. Stek nederst i ovnen i ca 30-40 minutter, til kaken er fast på toppen, men flytende inni. Dette sjekker du ved å stikke en spisepinne eller lignende inn i kaken. Avkjøl, og skjær kaken i ruter.

Denne oppskriften passer perfekt til 8 litt over medium store biter. OG kaka er like god varm som kald. Grunnen til at jeg liker chilli i denne kaka er at det er en utrolig god kontrast til kakaoen. Når kaka er kald vil du ha et stivnet tynt lag med sjokolade midt i, og når den er varm flyter sjokolade og blander seg med resten av kaka, noe som også er veldig godt!(men kan bli litt klinete da, heh) 

Send meg gjerne en snap (eliassenx2) eller legg igjen en kommentar om dere prøver dere på denne kaka 🙂 

Bon appetit  ♥ 
 

Årets kuleste russ er…

Turbanruss..

Jeg har for lengst fått på meg russebuksa, men har faktisk ikke kommet meg på en eneste fest enda #gira og #klikkapårt mhm.. Jeg fikk lillesøster til å tagge ned hele benet mitt med random mønster, og ellers har jeg snart gitt ut over halvparten av russekortene mine selvom vi enda ikke er i mai? Jeg gleder meg også enormt mye til å ga med “vanlig” bukse fordi russedressen begynner å bli litt stor, etterhvert som jeg har brukt den. Jeg har ellers fått på noen få strykemerker som er internt og betyr noe for meg. Ryggen er allerede fyllt opp med skrift fra folk som er en del av meg. I dag vandret jeg rundt med turban og russebukse og hvor herlig er ikke det? At en russebukse og en turban kan blandes? At jeg kan lære bort tradisjonen om russekort og russeknuter samtidig som jeg lærer nye ting av andre? fantastisk. mennesker vi er utrolige sånn egentlig. 
 

#Turbandagen

“På mange måter er turbanen litt som en krone. En krone som alle har rett til å gå med uansett hvem du er eller hva du jobber med. Det innebærer å elske alle, oppføre seg solidarisk, være ærlig, ydmyk og generelt awesome. Dessuten er det jo helt å konge å få gå med krone hver dag da, syntes du ikke?”

Dette er introduksjonen til arrangementet på facebook. Og akkurat dette er verdier jeg står for og derfor har det vært et stort ønske å besøke Turbandagen i Oslo, men jeg har ikke hatt mulighet tidligere år. Derfor når både jeg og Andrea hadde tid denne lørdagen var det egentlig ikke noe spørsmål om vi skulle ta en dag i Oslo eller ikke.  Vi er alle forskjellige og unike, og det er fantastisk at vi kan hylle dette ved å ta imot kultur og tradisjoner fra andre. En kommentar på facebook skriver “turbanen som vekker fordommer, usikkerhet, rasisme og undring” OG ja, den vekker alt dette fordi mange er usikre. Selvom vi bor i Norge og de fleste er ganske åpne, har vi mange som også ikke er det. Derfor synes jeg dette opplegget med en turbandag, som viser fram mat, musikk og ikke minst en haug av mennesker som har alle mulige ulike nasjonaliteter er så utrolig bra. Dette er et av de oppleggene jeg har vært med på som føltes rolig, det var masse mennesker og mye kø men ingen stressa situasjon overhodet. Det var bare store smil, gode samtaler, informasjon på kryss av nasjonaliteter, og et samhold som gjorde at vi alle som var i Spikersuppa i dag følte vi var ett. 

Så tusen takk Oslo, og alle mennesker som møtte opp med smil og eventyrlyst i dag, det var en glede og stå i kø med dere