Hei, siden det er så lenge siden jeg egentlig har blogget, sånn på ordentlig tenkte jeg å svare på noen spørsmål som har ligget en stund i kommentarfeltet mitt. 

1. Hva bruker du når du tar bilder/redigerer? 

- Jeg bruker som oftest mobilen min, iphone 7. Jeg har også et speilrefleks kamera (nikon D3100) men jeg kan ærlig ikke huske sist jeg brukte det 🙈

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

For å redigere bildene mine bruker jeg ulike apper, VSCO er min favoritt, på mobilen redigerer jeg også bildene mine med appen; afterlight. og om jeg redigerer på macen bruker jeg som oftest picmonkey (direkte link).

2. Hva har du egentlig gjort det siste året? 

- Det siste året har jeg virkelig ikke gjort så mye. Jeg satte hele livet litt på pause, og vet enda ikke helt hva eller hvor jeg skal. Jeg har vært ansatt ved SFO her i Fetsund. Fast to ganger i uka har jeg også passet en liten gutt. I fjor høst var jeg noen uker med Eureka og jobbet med en dansegruppe, jeg var også med eureka på sminke under Shrek oppsetningen i vår. Ellers har jeg tatt det ganske rolig, vært mye med kjæresten min og andre venner, tatt bilder, tatt ulike modell oppdrag (i fjor høst gikk jeg for H&M og Jenny Skavlan, og i vår gikk jeg for Dani Abunar, begge deler var kjempe morsomt og ikke minst lærrerikt.) Jeg jobber nå på Starbucks på Gardermoen og trives veldig godt med mange mennesker rundt meg og mange ulike oppgaver og dager. Så selvom jeg ikke er noe lengre på noen utdanning eller har blitt styrtrik på dette året, så har jeg vokst og utviklet meg enormt mye. Og vært med på ulike jobber og aktiviteter jeg aldri hadde sett for meg. Jeg angrer på ingen måte på det siste året, og vet med meg selv at jeg trengte en stopp. en pause. Så er jo planen inni hodet mitt å komme meg ut i verden og utforske, møte nye kulturer og lære.

3. Hva heter du på instagram?

- Jeg heter Jennyeliassen, på så og si alle sosiale medier, insta, vsco, youtube osv..

4. Handler du mye på Wish? Hvor kjøper du ellers klær?

- Jeg handler ikke mye på wish, fordi man på ekte aldri vet hva man ender opp med (haha) men jeg har kjøpt noen hverdagskjoler, badedrakt og en joggedress (som jeg ikke er helt happy med), greia med å handle på wish er jo egt bare å lese størrelser og også anmeldelser fra andre, og om du kjøper noe legg til din egen mening om produktet, det hjelper neste som evnt tenker seg å kjøpe. Jeg er ganske liten så størrelsene som ofte er asiatiske er ikke noe problem for meg 🙈🎉 jeg har også kjøpt noen smykker og noen funker veldig fint, andre er fryktelig dårlige haha. Men om du kjøper noe til 9kr så kan man liksom ikke forvente så mye, da kan man heller bli meget positivt overasket 😄

Ellers handler jeg faktisk ikke så mye klær, jeg har mye klær og mange basic plagg som jeg kan bruke på mange ulike måter. Det siste året har jeg handlet mye på fretex, Monki eller Zara om jeg først har kjøpt noe. Gina Tricot har jeg også handlet noe fra fordi jeg elsker buksene der hehe. etter at jeg sluttet på videregående har jeg nesten ikke kjøpt olabukser, før gikk jeg bare med svarte jeans. Men jeg har fått dilla på stoff bukser, og alle varianter av bukser som ikke er stramme. Ellers bruker jeg mye kjoler, da har man automatisk er antrekk som dekker hele kroppen og jeg trenger ikke tenke så mye mer på klær. Jeg er glad i å bare ta på meg det første jeg finner, og se at det funker, derfor passer klærne i skapet mitt stort sett sammen haha. 

5. Hvordan klarer du å ha så god kontakt med de som er så mye yngre enn deg? f.eks Ida? 

– Hvordan klarer man det ikke? haha. Alle de små vennene mine er fra Eureka, og i mine øyne er de nesten familie. Jeg bryr meg oppriktig om alt i livet deres, og kjenner ikke bare de men også familien. Derfor er det naturlig å passe på at de har det bra. Ida er den av de jeg har klaffet best med og vi har alltid hatt en god tone, jeg glemmer at Ida er yngre enn meg fordi jeg har alltid snakket med henne om alt, og vi skjuler ikke noe mellom oss. Det er over fem år aldersforskjell og noen temaer er kanskje for utenforstående “for voksne”. Men selvom Ida og de andre er barn/ungdommer så er de snart voksne og det er ikke sånn at jeg holder tilbake og endrer meg helt fordi jeg må snakke til de som barn. Noen temaer må man jo kanskje vite om, som å kunne diskutere handlingen i Paddington 2 eller ha forståelse for at en gutt på 10 heller vil løpe etter en fotball enn å fortelle om hele livet sitt, men man tilpasser seg jo mennesker uansett om de er voksne eller barn? Jeg bare skiller ikke så mye på voksen/barn greia men mer på menneskene. Alle eureka barna er unike og jeg synes det er fantastisk gøy å ha så mange sprudlende folk i livet mitt, om det er taco middager eller god morgen meldinger på snapchat. Selvom de er yngre så forstår de så masse og noen ganger synes jeg det er lettere å snakke med de enn de på min egen alder. 

6. Bor du fortsatt hjemme? 

– Ja! Jeg bor hjemme i fetsund med mamma, pappa, lillebror, lillesøster, hund, høner og mormor på loftet. Flere av vennene mine har vært sånn “skal flytte ut så fort jeg kan, er dritt lei osv”, den skjønner jeg ikke helt. Mamma og pappa har alltid vært “venner”, vi kan krangle men de har alltid gitt med frihet og lov til å gjøre det jeg vil, jeg bor hjemme og det er selvfølgelig noen “regler”, men det er ikke sånn at de reglene bare random dukket opp, det er snakk om å f.eks fortelle de om jeg kommer hjem eller ikke. Og det er egt ting jeg ser på som en selvfølge, fordi det alltid har vært sånn. Selvom jeg bor hjemme, lever jeg jo på lik linje som alle andre, jeg bruker bare ikke flere tusen i måneden på å leie, mat, strøm osv. Jeg og søskenflokken min er også veldig samensveiset så om jeg hadde bodd et annet sted ser jeg for meg at jeg uansett hadde vært mye hjemme i fetsund haha, mye. Planen min er jo også å reise så sparer heller penger til det og nyter å bo hjemme litt til. 

7. Bruker du mye sminke?

- Jeg bruker nesten ikke sminke. Hovedgrunnen til det er at jeg er elendig til å ta det på, og jeg har heller ikke ork til å sette av tid til det hver dag haha. Ros til de som står opp tidlig og bruker lang tid på å sminke seg hver dag, skjønner ikke at dere orker. Jeg har også alltid følt at med sminke så er det så stort "fall" om man failer, og jeg har alltid tenkt at man kan jo faktisk se det kjempe godt om det blir litt feil. Jeg har ganske mørke bryn og vipper, så jeg bruker avogtil maskara og det er egt det. Om jeg virkelig skal pynte meg, til noe mer enn bare en "fylle fest", så kan jeg kanskje legge inn litt mer arbeid og mer sminke, men det er veldig sjeldent. Jeg er veldig opptatt av lepomade (vet ikke om det teller som sminke) og fuktighetskrem, så det brukes oftest haha. 

8. Hva er det beste med jobben du har nå? 

- Det beste er at jeg jobber på en flyplass og at det er sååå mange ulike mennesker, språk og kulturer som stopper innom. Det er ofte også alltid noe å gjøre så tiden går kjempe fort og da føles det på en måte ikke helt som jobb.. Jeg er også veldig glad for ulike start tider, selvom det er en vane å dra på jobb hver dag, brytes vanen av å starte på ulike tider, og ha ulike dager fri. Det er ikke mandag - fredag, åtte til fire jobb, og det er veldig befriende. Selvom dagene stort sett går i å ta imot bestillinger og lage kaffe, så er hver dag ulik og man vet aldri helt hva jobbdagen blir og det synes jeg er veldig gøy. + kollegaene mine er søte.

9. Hva skal du i sommer? Kan du ta bilder/ lage videoer? 

- I sommer skal jeg jobbe, også skal jeg en uke på ferie med Lucas (der har jeg allerede egt tenkt å lage noe video greier.) ellers har jeg flere planer med Mina og Vanessa, noe som også sikkert kan bli både bilder og videoer. 3 av 5 i familien er i Nord norge nå så når de kommer hjem blir det vell sikkert noe morro med søsknene mine også. Men jobb har egt blitt hovedprioritert denne sommeren 🌸 Meeen vi har jo hatt sommer siden tidlig mai så jeg har klart å få bikini skille og fått i meg mere nok is, har badet og hatt flere dager med piknik på ulike badeplasser, så jeg føler aboslutt at sommeren hitil og senere blir brukt godt. 

10. Kommer du til å blogge igjen snart? Og litt mer jevnt?

- Jeg er akkurat nå i en fase hvor jeg tenker og skriver mye og jeg har kreativiteten på plass. Jeg har lyst til å sette meg ned med bilder, tekst og blogg. Da er det gøy å blogge. Når jeg ikke er i denne fasen, er blogg slitsomt haha da er det lettere å legge ut et bilde på instagram. Ikke fordi det er noe stress å legge ut bildet her, men jeg er av den oppfatningen at når jeg blogger så vil jeg ha ordentlig bilder og tekst. Jeg vil ikke bare blogg for å blogge. Men jeg burde klare å blogge mer enn en gang hver sjette måned hahah, så litt jevnere ja. 

 ♥

Hei, jeg lovte å svare på spørsmål fra kommentarfeltet. Det var et spørsmål, som fikk hodet mitt til å føle, tenke, alt på engang. Og før jeg egentlig visste det hadde jeg rablet ned flere sider med tanker og ord. Og fordi jeg nå prøver dette med å blogge litt oftere, vet jeg med meg selv at om jeg ikke får det på bloggen nå rett etter jeg har skrevet det er det noe som aldri kommer til å komme på bloggen. Det er mange spørsmål som inneholder temaet kjærlighet, eller er noe jeg kan putte inn under kjærlighet. Fordi er det en ting jeg har vært åpen med på bloggen tidligere er det nettopp kjærlighet. Ikke bare kjærlighet med en kjæreste, men med venner og familie også. Kjærlighet er en stor del av livet mitt. Jeg har en kjærlighet til nettopp livet. Flere har også spurt om hvordan mitt kjærlighetsliv er nå og hvem han gutten jeg henger med er (ahha) , og akkurat det får dere ikke svar på i dette innlegget, sorry. Det kommer kanskje en dag, hvem vet. Men det er en veldig bra gutt jeg henger med, lover dere. 

Om man blar gjennom arkivet mitt kan man lese seg gjennom oppturer og nedturer. Jeg har skrevet om brudd, det å miste noen uventet, jeg har skrevet om mennesker jeg aldri trodde jeg skulle miste kontakt med, jeg har skrevet om drømmer, om mennesker og om livet. 

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Det er fortsatt vanskelig å vite at noen personer ikke er en del av livet mitt lenger. All den tiden , alle de minnene. Men jeg kan allikevel alltid huske fortiden. Noen ganger må man akseptere at det kanskje var for det beste. Jeg har lært at noen ting kan du ikke selv velge engang, alt du kan gjøre er å mimre over det som var bra og fint, det kan gjøre det triste mindre trist. Livet er sånn. Plutselig kan du miste personer du aldri trodde du skulle miste. Men like plutselig dukker noen helt nye personer opp. Noen du ikke engang ante eksisterte. 

Jeg tror ikke jeg ble skapt for å passe til en person eller ett sted. Jeg er utslitt, utslitt av den type kjærlighet som du føler så sterkt men som like fort blir til ingenting i det hele tatt. Jeg kan ikke være noens fordi jeg tilhører ikke engang meg selv. Hvordan kan jeg da være noen andres?

Noe av det beste jeg vet er å se folk så dypt i sine egne tanker at de ikke legger merke til noe annet. Hvordan mennesker ser ulike ut når vi er sinte, gråter. Hvordan noen biter seg selv i leppa når de er nervøse.  Hvordan vi ser ned mens vi går, eller hvordan noen ser så mye opp at det ser ut som de får vondt i nakken. Hvordan man kan være så ufattelig søt ved å smile sånn halveis. Jeg blir fasinert over mennesker som du ser kjemper for å ikke gråte.  Hvordan ansiktet blir når du ser de vil si noe, men ikke får seg til å si det.  Hvordan øynene stråler når mennesker som er glad i hverandre ser hverandre. Jeg elsker hvordan folk ser ut når de gjør alle disse tingene. De sier så mye mer enn et smil. Og det er ekte, personene er ekte.

Alle har sitt eget perspektiv på livet, på grunnlag av sine egne erfaringer. Vi går alle igjennom ulike ting som etter vært vil gjøre oss til den vi er. De tingene, om det er stort eller smått har en stor betydning på hvem vi er og blir. Så når du møter motgang er det også noe å lære. Den lærdommen kan man (og burde man) bruke til å se livet med nye øyne.

Ungdommer nå til dags er umulige. Vi måler kjærlighet i hvor mye vi tekster hverandre. Og hvor mye vi viser oss fram sammen på sosiale medier.  Det handler mer om snapchat streaks og det å putte initialene til den andre personen i instragram bioen. Men når ble det kjærlighet? Kjærlighet, forelskelse er jo mye og masse mer enn det? Det handler om å vise omsorg, det handler om å være oppmerksom – ser du at den andre, uavhengig om det er venn eller kjæreste f.eks har  hatt en dårlig dag, tilby deg å prate. Se yndlingsfilmen, sett på yndlings låta.  Det handler om å vokse, utvikle seg sammen men fortsatt ha sin egen identitet. Det handler om å føle seg trygg, ha en person man kan snakke med, uansett når på døgnet man behøver det. Jeg kan komprimere når det gjelder mange ting -men ikke kjærlighet. Ikke det. Jeg har lært akkurat hva jeg vil og ikke vil og hva jeg forventer av personene i livet mitt. Og det er sånn at den type kjærlighet jeg vil ha er ikke hentet fra en eventyrbok, med prinsen som redder deg fra dragen osv. Den kjærligheten jeg vil ha er veldig ekte. Og den er her, ute i verden. Og igjen den kjærligheten har ingenting med å poste masse om den andre på sosiale medier, eller kaste alt du driver med bare for å svar på en melding, snap, whatever så fort som mulig.

Det jeg vil ha i kjærlighet er respekt, selv når det kommer krangler. Jeg vil ikke gråte så mye at jeg føler øynene mine skal falle ut, og jeg vil ikke føle meg syk fordi man krangler eller sier ifra. Kjærlighet er forpliktelser. En kjærlighet som er skjør, men sterk.  Som har tårer men latter.  Har lidenskap, drømmer, og tro på den andre personen. En kjærlighet som eksister og folk vet om uten at de vet for mye.  Jeg vil ikke stille meg selv spørsmålet om gutten jeg er med er interessert eller ikke. Du burde føle det. Se det. Få de bekreftet i handlinger og ord. 

Jeg vil ha en kjærlighet man kan stole på.  Fordi er det en ting jeg finner fryktelig vanskelig så er det det å stole på personer. Ikke at jeg tror personen lyver hele tiden men jeg klarer ikke ta ordene til meg. Jeg hører de men tenker ikke mer over det. Kan tulle det bort, eller finne noe annet å snakke om.

Men en kjærlighet der noen sier du er pen, og du vet de sier det fordi de tenker det og vil du skal vite det. Den type kjærlighet eksister. Og er veldig viktig i dagens samfunn. Jeg  er så lei denne generasjonens inntrykk av hva som er “kult”, “hot” og “attraktivt”. Mange av dagens ungdom lever på en ide om at det er kult å være kald, tom,  hjerteløs. De som låser følelser inne mens de tar en røyk og klager på verden. Slutt med det da. Slutt med å late som du ikke bryr deg fordi det er det som er kult. Slutt å vær utro mot kjæresten din “fordi du ikke bryr deg.” Ikke la folk forlate livet ditt fordi de kan knuse hjertet ditt. Det er ikke noe glede i å møte en iskald person som tror jorda allerede har gått  under og at de selv alltid kommer til å mislykkes.

Verden trenger noen med lidenskap. Noen med klare øyne, og masse håp, et hjerte som har møtt motgang men vet at livet går videre, det stopper ikke opp av en grunn. Da har du mange andre grunner å gå til. Verden trenger mennesker som ler høyt,  som kan gi gode klemmer, noen som kan danse uten hemninger. Alle mennesker opplever dritt i livet, men det betyr ikke at vi kan bygge høye vegger og stenge alt ute? Ta av rustningen og  møt livet. Føl ting, vær sårbar.

Ikke frykt kjærligheten. Ikke frykt det å være sårbar. Og ikke hold igjen, gå for det eller den du virkelig vil. Dette er ditt liv og du må leve det sånn du vil. Hvis det betyr at du får hjertet ditt knust noen ganger så ja, da skjer det. Men hver gang hjertet knuses er det noe å lære fra. Det viser deg hva du må fokusere på i deg selv. Hver gang hjerte ditt knuses bygger du deg selv opp som en sterkere person. Det er alt for mange spennende mennesker i verden, ikke unngå de bare fordi du er redd. Ikke alle personene i verden har dårlige intensjoner. Du må reise deg opp og oppdage. Kjærligheten kommer når du minst venter det.

En dag møter du den personen. Den som vet. Den som kommer til å kjenne deg så godt at den vet når du har bursdag, den vet  hvor du ble født, og alt det teite foreldrene dine elsker å dele fra barndommen din. Den vil vite når du lærte deg å sykle,  den vil kunne historiene om favoritt kjæledyrene dine, og den vil føle frustrasjonen din. Den kommer til å kjenne deg. Øyenfargen din, den vil kunne fortelle historien om arrene dine. Den personen kommer til å vite hva favoritt boka, filmen, maten, fargen og sangen din er. Den kommer til å forstå hvorfor du er våken om natten. Den personen kjenner frykten din, drømmene dine,  og ønskene dine. Den kommer til å vite om tidligere forhold og de gangene hjertet ditt har blitt knust. Den kommer til å kjenne styrkene og svakhetene dine bedre enn deg selv. Den kommer til å vite om kjærligheten din for helt merkelige unike ting. Den personen vet hvordan du sover, drikker, spiser, går, kysser. Den kommer til å vite at du er rotete, men den vil også akseptere det. Den kommer til å kjenne deg godt nok til å kjøpe en is, fordi den vet hvilken du helst vil ha. Denne personen kommer til å se på deg, og forstå at noe er galt uten at du har sagt et ord. Den kommer til å vite alt. Den kommer til å kjenne deg. Deg, fra bunnen til toppen, å fra innsiden og ut.  Fra å lære, dele, høre, og se. Den kommer til å vite det som er verdt å vite, og den kommer fortsatt til å like deg. Og du, det fineste er at du vet akkurat det samme om denne personen.

Lev livet med dine valg og dine drømmer, dine erfaringer og din historie. Verden og generasjonen vi lever i kommer til å stoppe deg, du møter motgang. Vær så snill kjemp, skrik, bruk den du er for å få det sånn du ønsker. Kjærligheten er så mye mer enn bare en kjæreste. Lev, vær lykkelig også kommer de personene som er “meant to be” i livet ditt helt av seg selv, kanskje er de der for resten av livet, eller bare for en periode. De vil uansett påvirke deg, og du vil påvirke de. 

Jeg håper dere får en strålende lørdag, ♥  Jenny Eliassen

Hvordan blir man kjent med deg? Du virker som en utrolig herlig jente, og som en så god venninne! <3
Tusen takk for det. Jeg håper og tror jeg er en venninne som vennene mine vet stiller opp. Uansett.  Den letteste måten å bli kjent med meg er garantert sosiale medier haha. Generelt er jeg veldig glad i å prate, jeg er i overkant interessert i mennesker og at vi alle har våre egne historier, våre egne kofferter med både negativ og positiv bagasje. Jeg er en person som har mange rundt meg, ofte. Samtidig har jeg mine nærmeste veldig nærme og det er få som slipper inn i den nærmeste sirkelen. Den prøver jeg å holde veldig enkel, for min egen del. Jeg har de beste vennene jeg kan ha. Og det handler ikke bare om de jeg ser hver dag, men også de jeg har fra barneskolen eller ungdomsskolen som jeg plutselig kan ta spontane møter med eller ha lange samtaler med. Jeg er utrolig glad i sosiale medier og synes det er fantastisk fordi jeg har så mange jeg snakker med konstant via nettet. Folk jeg ikke har møtt men som jeg deler uendelig mye felles interesser med.  Men hvordan man blir en person jeg ser på som venn er jo en hel annen sak. Det handler om mye mer. Ettersom jeg er så glad i å snakke er det mest viktige egentlig at personen jeg snakker med også kan snakke. For selv om jeg er glad i å snakke er jeg like glad i å lytte. De personene som man kan snakke, snakke og snakke med, det er favorittene mine. De som man bare klaffer med av helt merkelige grunner. At man kan diskutere gullfisker og at man hadde tre stykker når man var liten eller snakke om at ullgensere er en magisk oppfinnelse fordi.. Det er de beste menneskene. Jeg er en person som hele tiden hører jeg har følelsene på utsiden, jeg viser veldig godt hva jeg tenker. Og når du som person plutselig skjønner at tankene mine som vises på utsiden ikke er det jeg egentlig tenker, når du skjønner at selv om jeg hopper rundt og er en sprettball av energi, “høy på livet” osv. Når du skjønner at jeg egentlig er møkk sliten, lei og har mest lyst til å skrike og banne. Først når du ser de følelsene jeg har på innsiden da er du kjent med meg. Og hvordan du ender opp der er egentlig ganske tilfeldig. Om du er en random person fra internettet, en jeg før gikk på skole med, en jeg nå går på skole med, om det klaffer og tilfeldighetene er der så blir du også kjent med meg. Jeg er ikke sjenert på noen måte, ser du meg si hei. Vil du stille meg spørsmål eller trenger noen å snakke med, send en melding. Jeg mener det.

Hva er favoritt filmen din?

Annonsørinnhold

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

” Jeg reiser alene” (norsk film fra 2011) kan jeg fortsatt se uten å synes den er kjedelig i det hele tatt. ELSKER humoren og alle de små replikkene. “Saving Mr. Banks” (fra 2013) er også sett flere ganger enn jeg har telling på. Den filmen knuser hjertet mitt, samtidig som den gjør meg så uendelig glad. Hver gang jeg ser den er som første gang og jeg elsker det. Gråter like mye, ler like mye og synger like mye.

Hvem inspirerer deg?

Oi, ehm. Samfunnet? Omgivelsene? Om jeg skal dra fram enkelt personer er jeg usikker på om du mener kjente personer, eller folk som er inspirerende i mitt liv, som du muligens ikke vet om? For å gjøre det lettest for meg selv så velger jeg å dra fram en person jeg er veldig glad i. Enda jeg aldri har møtt henne. Hun er en stor inspirasjon for meg. Det har hun vært så lenge jeg husker, jeg elsker måten hun uttrykker seg selv på. Alt hun forteller, alt hun klarer å formidle i enkle bilder eller videoer av vinden i trærne. Jeg snakker selvfølgelig om fine @Tallullah(på instagram), eller Christine som hun også heter. Jeg fant henne på Instagram for flere år siden. Hun ble så viktig og hun ble en skikkelig stor inspirasjon. Når hun giftet seg Bombanderte (med stor B) jeg, Jon olav med bilder og meldinger om hvor fasinert jeg var over bryllupet. Jeg digga det! Det var så ekte, det var så Christine. Jeg ble venn med henne på facebook og jeg har vært heldig å få følge hun gjennom masse oppturer og noen nedturer. Nå står hun midt oppi en stor nedtur og jeg kjenner at alt jeg vil er å klemme, le og vise henne hvor viktig hun er. For meg men også for mange mange andre. Hun skriver de fineste og ærligste tekstene jeg har lest på bloggen sin – https://cphbound.com/ . Ta en titt. Les. Føl. Se.

Snakker du noe med Gjermund og Jon Olav? Ingen tvil om at de var viktige personer for deg.

De er viktige personer for meg!  Begge to er bra gutter som jeg er veldig glad i. Jeg har kontakt med begge to men trenger ikke å utdype det noe mer på bloggen føler jeg? Jeg skjønner jo at dere spørr, ettersom de begge var veldig sentrale i mitt liv i en lengre periode. Jeg er ikke uvenn med noen av de, på ingen måte. Trenger de meg er jeg der for de, og det vet de, håper jeg.

Har du øyeblikk hvor du tenker “hva faen holder jeg på med” eller liknende. Det virker som du har kontroll hele tiden.

åh, jeg har overhodet ikke kontroll.  Vet ikke om det da er positivt eller negativt at det virker sånn. Jeg har nok ganske klare mål og drømmer men jeg har overhodet ikke kontroll. Og jeg liker det. Jeg lever i en tro på at ting som skjer, skjer for en grunn. Personer jeg møter, møter jeg fordi det er meningen at jeg skal møte de. Kanskje jeg ikke skal forstå hvorfor eller hvordan hele tiden. Jeg lover deg, det går ikke en dag uten at jeg stopper opp og tenker “hva faen holder jeg på med” eller “hvorfor gjør jeg dette” eller “Hvorfor sa jeg det”. Ting skjer. Tror ikke det er meningen vi skal ha kontroll, selv om det hadde vært utrolig deilig innimellom 😉

Kan du lage en top ti liste med sanger atm?

Ja, ehm jeg hører på mye forskjellig musikk, men dette er sanger jeg tar meg selv å komme tilbake til. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen jeg skrev de opp, men det er ti sanger fra meg.

1. Paraply ~ Monty (eeeeelsker cover låter)
2. We are one ~  Child 4 Child (den er så søt, og jeg blir rett og slett inspirert)
3. Du mein det som en trøst ~ Kråkesølv (trenger ingen forklaring altså <3)
4. Bailar – Radio edit ~ Deorro, Elvis Crespo (hahah, våkner skikkelig av denne)
5. Est – ce que tu m´aimes? ~ Maître Gims (fransken og melodien. likern godt)
6. Medicine ~ Daughter  (fordi den er rett å slett pen!)
7. Ukedager ~ Turab (bare fordi den gjør meg sabla glad. Og går ikke lei.)
8. Orkesteret ~ Sigvart Dagsland (joa, jeg bare liker måten sangen er bygd opp på)
9. Little Dancer ~ Leroy Sanchez ( ♥ ♥ ♥ )
10. Värdelösa människa ~ Sebastian Krantz ( Volum på topp, når jeg hater verden)

Er øyenbryna dine naturlige?

 Ja. De er det. Aldri nappa eller farga eller noen ting.

Hva var de greiene du var med på via skolen hvor du la ut bildet av på instagram etterpå? Du forklarte et på bildet men så har du sletta bildet.

Jo, klassen min var med på ett opplegg i samarbeid med NRC ? Norwegian Refugee Council. Det var utrolig lærerikt og spennende ettersom det er noe jeg gjerne kunne tenke meg å jobbe med senere.  Jeg fikk god kontakt med han jeg la ut bildet av, David. Han er fra Sri Lanka og det var rett og slett bare en utrolig koselig fyr. Vi snakka mye og snakker mye nå også. Han er ute i felten og han kommer fra en del av verden som jeg er utrolig interessert i. Samtidig som vi har mange felles interesser. Og en humor som vi begge er like stolte over. Han har blitt ganske viktig for meg og jeg gleder meg til å se han igjen et sted ute i verden om ikke alt for lenge.  Sjekk ut NRC på facebook, de jobber med utrolig mange bra ting og flere ?glemte? katastrofer rundt i verden som absolutt burde få litt oppmerksomhet. Alt er ikke alltid sånn media ønsker å fremstille ting, derfor er det kanskje enda mer viktig i dagens samfunn å søke videre i kildene og bruke tid på å selv ta vurderinger og oppdage. Vi kan ikke hjelpe hele verden men vi kan garantert gjøre noe, vi kan uansett ikke få gjort noe om vi ikke vet om over halvparten ? Så sjekk ut.

Hva er din favoritt sosiale medier app?

Jeg elsker (elsker!!) snapchat. Jeg har blitt veldig flink det siste året til å ha noen dager eller mange sammenhengende timer hvor jeg legger bort telefonen. Rett og slett fordi jeg blir stressa og ukonsentrert av og hele tiden skulle være tilgjengelig. Også er det faktisk gøy å møte mennesker og se verden uten at det er gjennom kamerat på telefonen. Men jeg er veldig glad i snapchat. Der kan jeg ta bilder, jeg har kontakt med alle jeg trenger. Og kan også sende meldinger eller bilder i chat om det er noe. Flere ganger det siste året har jeg sletta facebook appen, instagram har gått flere ganger og det er egt bare snapchat som overlever hos meg avogtil. I helger/ ferier er det bare snapchat eller vanlig gammeldags tekst melding som funker, til stor frustrasjon for mange av venna hahha.

Snapchat forever. Ikke nødvendigvis fordi jeg snakker med så fryktelig mange hele tiden osv men fordi det er lett og samtidig noe alle i verden kan ha. (Noe som også er ett pluss fordi vennene mine er overalt på denne lille kloden.)

Du kan følge meg på snapchat på “eliassenx2”

Om dere har flere spørsmål så er det bare å stille, så svarer jeg fortløpende i kommentarfeltet ellet i eget innlegg. 

JennyEliassen♥