det å være fortrolig med noen er noe mer enn bare det å la noen røre ved deg, psykisk og fysisk. Det å ha noen nær og føle at man er fortrolige med noen handler om hvem du sender en melding midt på natten, hvem du gir oppmerksomheten din til når det er flere som vil ha oppmerksomheten din, fortrolighet, intimitet, er den personen som alltid hviler bakerst i hodet ditt, uansett hva du gjør. Den personen du tenker på og savner i det du gjør noe helt hverdagslig.

 Om jeg lukker øynene ser jeg deg med engang, sittende på benken på Oslo S, den ene foten din er over den andre, men du har ikke bena i kryss. Du ser ned på telefonen din. I det jeg går nærmere smiler jeg, du ser opp og det lille sekundet jeg ser deg og du enda ikke har oppfattet at jeg er meg er et av mine favoritt øyeblikk, fordi når du skjønner at personen som går mot deg er meg, lyser ansiktet ditt opp i et stort smil. Det øyeblikket surrer i hodet mitt, så fort jeg lukker øynene mine. Selvom det ikke er spesielt overhodet. Du var bare plutselig i livet mitt. Når du smiler så stråler de mørkebrune øynene dine, de øynene som jeg kan se inn i og i små sekunder glemme alt av tanker. Når du plutselig river meg ut av det og spør meg hva jeg tenker på, klarer jeg aldri å gi deg et ordentlig svar. Fordi med deg trenger jeg ikke å tenke så mye, jeg kan være ingenting og samtidig så er det alt. Jeg trenger ikke å være dum, men jeg trenger heller ikke å være smart. Jeg trenger ikke å være glad, jeg trenger ikke å være trist. Jeg trenger ikke å være noe annet enn akkurat det jeg er og føler for i det øyeblikket. Du gir meg rom til å puste, jeg føler meg trygg med deg. 

Når jeg møtte deg var jeg en utladet telefon. Jeg var på starten av slutten. Eksamen også sommerferie. Jeg gikk på autopilot, 2% igjen, hadde kanskje en plan videre, men først måtte jeg finne en lader. Å møte deg var litt samme lykkefølelsen som du får når du plutselig innser at du har lite strøm og laderen er langt unna, men allikevel rekker du akkurat fram til laderen i tide. Jeg visste ikke at jeg trengte deg i livet mitt. Når du da rotet deg inn i livet mitt, midt i eksamenstida ble du bevis på at bra ting skjer når du minst venter det. Jeg hadde gode og mindre gode eksamens resultater, men du var så tilstedet, med støtte, og også en veldig lun humor som jeg fort ble veldig glad i. Du så så mye i meg som jeg ikke engang visste fantes, som sikkert ikke finnes, hvis du ikke ser det. 

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg den delen av hodet mitt som konstant roper etter deg, bare så du kunne sett eller forstått hvor glad jeg er for at du er du og for at du er du, med meg. Hvor fin jeg synes du er, fra tå til topp, øynene dine, smilet ditt, den gutteaktige sjarmen og leken. Men også det sterke, mannlige, roen. At vi kan prate om alt, selvom ikke alt er like viktig. Jeg skulle ønske du kunne kjent følelsen i kroppen min, når du danser og jeg vet at jeg er den eneste personen i hele verden som ser på deg akkurat der og da, Jeg skulle ønske du selv kunne sett hvor utrolig bra du er! Hvor stolt jeg er av å kjenne en som deg, og hvor mye jeg heier på egentlig alt du gjør.

Du ble fort en jeg ofrer søvn for. Jeg går aldri lei av å snakke med deg. Med unntak av de tre dagene du var på en vulkan uten dekning har vi på en eller annen måte klart å kommunisere hver eneste dag siden vi møttes. Det minste lille tegn fra deg betydde plutselig hele verden. Vi ble kjent så fort, alt føltes så naturlig. Nesten skummelt naturlig. Du er en som får meg til å smile uten at du prøver og uten at du selv tenker over det. De fineste øyeblikkene jeg vet, er de øyeblikkene du ikke vet, der jeg ser på deg, hele deg, helt for meg selv. Jeg kan og har allerede delt alle mine dramatiske følelser med deg, om det er glede, stress, lettere sinne, frustrasjon eller savn. Du er en god skulder å lene seg på, og du lar meg aldri glemme at du er der. At du tenker på meg, vil meg det beste og at om jeg vil lufte tankene mine til noen så er du der for å ta de imot. Du har en stor respekt og ærlighet for meg som jeg ikke har opplevd hos noen andre. kanskje derfor visste jeg allerede bare etter å ha sett smilet ditt, spist is med deg i parken, kysset under trærne, ja selvom du sier blokken istedenfor blokka, så visste jeg allerede med en gang, at på en eller annen måte er du et menneske jeg trenger å ha i livet mitt. 

Noe av det første vi snakket om var bagasje, noe vi alle selvfølgelig har. Du er en person jeg stolte  på med engang. For første gang på lenge føler jeg meg rolig ikke bare når jeg er med deg, men bare det å vite at du er i livet mitt. Du er støtte, gode ord, og varme klemmer. Du utfordrer meg, motiverer meg, blir med meg. Du er teit og gæren. Du lyser opp dagene mine. Du sender og sier alltid gode ord. Du lager god mat (!!!). Du er unik. Du er en jeg er ufattelig redd for å miste. Mye av det jeg har skrevet nå, det vet du. Du vet hva jeg tenker å føler, du vet hvor mye jeg setter pris på deg, du vet hvordan du kan få meg til å smile, du vet at jeg er ufattelig treig til å spise mat(du vet at det egentlig er du som er rask til å spise), du vet. Du vet at jeg ikke liker katter, at jeg faktisk er ganske redd de. Du vet også at jeg har blitt nesten god venn med din katt. Du vet at jeg ikke tråkker på kumlokk, du vet fordi du gjør det bare på trass. Du vet jeg er glad i å skrive lange tekster, som ofte sporer av og gir lite mening. Du vet jeg er glad i å drømme, fordi du gjør det med meg. 

De siste månedene har vært forandringer, forandringer i planer, mennesker, livet. Og du, den største forandringen og overraskelsen av alle, du har bare hengt med, så godt du kan. Noe jeg virkelig setter stor pris på nå. Jeg vet ikke hva du kommer til å tenke om denne teksten, så offentlig og synlig for alle, samtidig vet jeg litt. Takk for at du samarbeider med meg, takk for at du tvinger meg til å se gamle klassikere, takk for at du alltid har en dans på lur, eller en sang med fine ord. Takk for at du alltid varmer de kalde tærne mine, takk for at du alltid kysser meg på panna etter å ha lagt en pakke med bønner ned i handlevogna. Takk for at du alltid bekrefter alt og ingenting til meg, og for at du passer på at jeg hele tiden vet.                          Takk for at du har vært i livet mitt i et helt halvt år,   60kyss. ♥

han holdt meg i hånda, han kysset meg på panna, han rørte noe i meg, noe magisk.

han lagde et rom til seg selv. i hjertet mitt, og der ble han.