// akkurat nå befinner vi oss i Sucre – og her skal vi være nærmere tre uker ( allerede vært her en uke i dag) Lucas og Ale jobber som frivillige på et hostel her, mens jeg av alle ting har endt opp på skolebenken – på tide at jeg faktisk kanskje klarer å snakke litt spansk, ikke bare svare at jeg ikke kan snakke men at jeg forstår. Fordi jeg forstår greit når det snakkes spansk, men jeg har så langt ikke svart særlig tilbake. Men de neste ukene skal jeg har over 40 timer med spansk undervisning så får håpe jeg kommer sterkere ut av det hehe, selvom jeg er på bar bakke og faktisk ikke kan noe, man må starte et sted? Uansett, byen her er fin! Jeg liker den godt og vandrer gjerne alene ut en tur, uten å stresse med å bli lost, har sånn cirka skjønt gatesystemet i byen her og da går det stort sett fint å finne veien hjem (om ikke har jeg jo kart på mobilen).  Og det beste er vell kanskje at det endelig er en fin park igjen, litt sånn som i Argentina. I like it 🌴☀️

//Når vi var i Potosi besøkte vi også sølvgruvene. Byen ligger ved starten av et fjell som heter Cerro de Potosí,  hvor det i flere århundrer (ifølge wikipedia) har vært sølvgruvedrift. Det er derfor egt en veldig turist ting å gjøre i Potosi, men en opplevelse som er fin å ha med seg hjem. At det virkelig er mennesker som jobber over 700 meter under bakken/inni fjellet og som gjør dette dag ut og dag inn, i mørket, støv og gjørme, er nesten utrolig å tenke på – virkelig all respekt. Jeg var mer enn fornøyd med å bare være der i tre timer. Klarer ikke helt å forestille meg gruver og jobbing osv. Men på turen vår inn i gruvene fikk vi jo se flere som jobbet der, må være fryktelig rart for de å se en gjeng med turister som er gira på å oppleve noe nytt også er dette virkeligheten deres.  Opplevelsen i seg selv var fin og guiden vår var virkelig et levende vesen, vi klatret smale ganger og fikk sprenge dynamitt – til manges store glede.

//Etter at vi hadde vært på tur rundt Uyuni dro vi med buss til Potosi, en by som ligger på over 4000 meters høyde og det sies at dette er en av verdens høyeste byer. Potosi føltes litt som å reise i tid hva gjelder arkitekturen, vi gikk ikke alt for mye rundt i byen men føler likevel vi fikk sett nok. 

// på vei hjem fra fjellet stoppet vi innom en dal av kule steiner. 

(Jeg har ikke skrevet så mye i de siste innleggene fordi virkelig, er så mange bilder og bildene sier mer enn tusen ord. Vi gjorde liksom ikke så mye annet på disse stedene enn å ta bilder og se og nyte noe nytt, så er liksom ikke så mye å fortelle i skrivende form egt.)

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

// På fjellet stoppet vi innom mange ulike steder, laguner, fjell og steder man kunne se og utforske. Vi spiste lunsj med en gjeng flamingoer i vannet et stykke bak oss.  Uansett masse fin natur og se på og vi var på over 4300 meters høyde 🌵

//Dag to på tur i Uyuni startet tidlig med frokost, før vi kjørte lenge i bil. Vi var så vidt innom en by før vi kjørte opp på fjellet – og var der hele dagen.

// Om salt ørkenen var magisk om dagen var den ikke noe mindre magisk i det sola gikk ned. Jeg var så sliten etter flere dager med masse på programmet at på slutten av denne dagen orket jeg ikke gå ut av bilen når sola til slutt gikk ned, men Lucas og Ale var langt unna og inni solnedgangen. Magisk var det virkelig uansett fra hvor man så det  🌇

//Salt Ørkenen i Uyuni var en magisk greie,  det er bare rett og slett en sånn ting man burde få med seg om man har sjangsen. Det var ubeskrivelig rart og fint å stå midt i ingensteder, uten en horisont og bare se skyer og vann og lyset og alt. Vi var jo på en guidet tur men guiden vår stoppet på ulike steder så vi fikk ta bilder der det var masse andre turister, men vi fikk også ta bilder helt alene langt ut. Det å tenke på at alt som var under vannet, var salt, det har enda ikke helt gått opp for meg (haha) Det er mye mye salt! 

// Vi hadde en to dagers guidet tur i Uyuni, og den startet av alle steder på en gravplass for tog 🚂, det hele var litt rart men likevel kult å kunne klatre og se på gamle tog. Det var nesten så jeg bare ventet på å få se cowboyer og indianere; for det er jo et sånn tog som brukes i The Lone ranger – som jeg så bare en liten uke før vi var her.  Surrealistisk å vite at det bare ligger en haug av metall (som en gang var vellfungerende tog)  midt i ingen steder – i Bolivia.

//Vi ankom Bolivia 6. Februar etter en hva jeg vil si var en kald natt i buss, fra Chile. Vi dro rett fra Oruro til Uyuni, vi ville nemlig beøske Salt ørkenen. Bildene over er fra byen, det var mye vann pga regn. Vi fikk smake Lama kjøtt og på markedet solgte de dinosaur leker fordi i salt ørkenen kan man lage ulike perspektiv bilder, som ville fått en dinosaur til å se stor ut i forhold til deg – pga alt vannet gikk ikke det når vi var der, men vi var heldige og hadde magisk refleksjon i alt vannet som hadde samlet seg der.  (bilder kommer i et eget innlegg)