// ♥ ♥ ♥
❄️❄️❄️
all black
New years eve 🎊
✨Nyttårsaften var jeg invitert til verdens fineste Matias, og jeg vurderte lenge for og imot om jeg skulle dra, rett og slett fordi jeg var usikker på om jeg kjente noen. Men jeg dro, og det var så utrolig gøy! Er glad jeg har mennesker i livet som jeg ikke trenger å se eller snakke med hver dag men det er likevel likt som der vi var sist, er som vi aldri har vært fra hverandre og Philip & Matias er to sånne personer, som jeg virkelig trives i selskapet til. Såå slutten på 2017 og starten på 2018 kunne ikke vært bedre.✨
Pincho m Ida
Pincho nation er en av mine favoritt resturanter i Oslo. Jeg elsker ideen, og ikke minst interiøret, alt er så gjenomført!! Jeg tok med Ida første gang jeg var der og vi ble forelsket begge to. What a place 😍
….
//every time someone tells me to make a wish, I wish for you.
11.11
det å være fortrolig med noen er noe mer enn bare det å la noen røre ved deg, psykisk og fysisk. Det å ha noen nær og føle at man er fortrolige med noen handler om hvem du sender en melding midt på natten, hvem du gir oppmerksomheten din til når det er flere som vil ha oppmerksomheten din, fortrolighet, intimitet, er den personen som alltid hviler bakerst i hodet ditt, uansett hva du gjør. Den personen du tenker på og savner i det du gjør noe helt hverdagslig.
Når jeg møtte deg var jeg en utladet telefon. Jeg var på starten av slutten. Eksamen også sommerferie. Jeg gikk på autopilot, 2% igjen, hadde kanskje en plan videre, men først måtte jeg finne en lader. Å møte deg var litt samme lykkefølelsen som du får når du plutselig innser at du har lite strøm og laderen er langt unna, men allikevel rekker du akkurat fram til laderen i tide. Jeg visste ikke at jeg trengte deg i livet mitt. Når du da rotet deg inn i livet mitt, midt i eksamenstida ble du bevis på at bra ting skjer når du minst venter det. Jeg hadde gode og mindre gode eksamens resultater, men du var så tilstedet, med støtte, og også en veldig lun humor som jeg fort ble veldig glad i. Du så så mye i meg som jeg ikke engang visste fantes, som sikkert ikke finnes, hvis du ikke ser det.
Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg den delen av hodet mitt som konstant roper etter deg, bare så du kunne sett eller forstått hvor glad jeg er for at du er du og for at du er du, med meg. Hvor fin jeg synes du er, fra tå til topp, øynene dine, smilet ditt, den gutteaktige sjarmen og leken. Men også det sterke, mannlige, roen. At vi kan prate om alt, selvom ikke alt er like viktig. Jeg skulle ønske du kunne kjent følelsen i kroppen min, når du danser og jeg vet at jeg er den eneste personen i hele verden som ser på deg akkurat der og da, Jeg skulle ønske du selv kunne sett hvor utrolig bra du er! Hvor stolt jeg er av å kjenne en som deg, og hvor mye jeg heier på egentlig alt du gjør.
Du ble fort en jeg ofrer søvn for. Jeg går aldri lei av å snakke med deg. Med unntak av de tre dagene du var på en vulkan uten dekning har vi på en eller annen måte klart å kommunisere hver eneste dag siden vi møttes. Det minste lille tegn fra deg betydde plutselig hele verden. Vi ble kjent så fort, alt føltes så naturlig. Nesten skummelt naturlig. Du er en som får meg til å smile uten at du prøver og uten at du selv tenker over det. De fineste øyeblikkene jeg vet, er de øyeblikkene du ikke vet, der jeg ser på deg, hele deg, helt for meg selv. Jeg kan og har allerede delt alle mine dramatiske følelser med deg, om det er glede, stress, lettere sinne, frustrasjon eller savn. Du er en god skulder å lene seg på, og du lar meg aldri glemme at du er der. At du tenker på meg, vil meg det beste og at om jeg vil lufte tankene mine til noen så er du der for å ta de imot. Du har en stor respekt og ærlighet for meg som jeg ikke har opplevd hos noen andre. kanskje derfor visste jeg allerede bare etter å ha sett smilet ditt, spist is med deg i parken, kysset under trærne, ja selvom du sier blokken istedenfor blokka, så visste jeg allerede med en gang, at på en eller annen måte er du et menneske jeg trenger å ha i livet mitt.
Noe av det første vi snakket om var bagasje, noe vi alle selvfølgelig har. Du er en person jeg stolte på med engang. For første gang på lenge føler jeg meg rolig ikke bare når jeg er med deg, men bare det å vite at du er i livet mitt. Du er støtte, gode ord, og varme klemmer. Du utfordrer meg, motiverer meg, blir med meg. Du er teit og gæren. Du lyser opp dagene mine. Du sender og sier alltid gode ord. Du lager god mat (!!!). Du er unik. Du er en jeg er ufattelig redd for å miste. Mye av det jeg har skrevet nå, det vet du. Du vet hva jeg tenker å føler, du vet hvor mye jeg setter pris på deg, du vet hvordan du kan få meg til å smile, du vet at jeg er ufattelig treig til å spise mat(du vet at det egentlig er du som er rask til å spise), du vet. Du vet at jeg ikke liker katter, at jeg faktisk er ganske redd de. Du vet også at jeg har blitt nesten god venn med din katt. Du vet at jeg ikke tråkker på kumlokk, du vet fordi du gjør det bare på trass. Du vet jeg er glad i å skrive lange tekster, som ofte sporer av og gir lite mening. Du vet jeg er glad i å drømme, fordi du gjør det med meg.
De siste månedene har vært forandringer, forandringer i planer, mennesker, livet. Og du, den største forandringen og overraskelsen av alle, du har bare hengt med, så godt du kan. Noe jeg virkelig setter stor pris på nå. Jeg vet ikke hva du kommer til å tenke om denne teksten, så offentlig og synlig for alle, samtidig vet jeg litt. Takk for at du samarbeider med meg, takk for at du tvinger meg til å se gamle klassikere, takk for at du alltid har en dans på lur, eller en sang med fine ord. Takk for at du alltid varmer de kalde tærne mine, takk for at du alltid kysser meg på panna etter å ha lagt en pakke med bønner ned i handlevogna. Takk for at du alltid bekrefter alt og ingenting til meg, og for at du passer på at jeg hele tiden vet. Takk for at du har vært i livet mitt i et helt halvt år, 60kyss. ♥
han holdt meg i hånda, han kysset meg på panna, han rørte noe i meg, noe magisk.
han lagde et rom til seg selv. i hjertet mitt, og der ble han.
prima ballerina
I går var det åpen dag på operaen i Oslo, så jeg + lillesøster og noen venner av oss dro dit! Der kunne man være med på alt mulig rart. Alle jeg var med er teater mennesker. Men opera og ballett er ingen av oss så kjent med så når vi random endte opp på en workshop med en av de faste solistene på operaen satt vi som tente lys over en time å hørte på han, man kunne også gå fram og synge med han/ få råd osv, og det var veldig mange flinke personer som viste fram små innslag. Så selvom det ble litt for spontant for vår del med tanke på at ingen av oss har erfaring med opera så var det absolutt utrolig fint å høre de andre synge. Gåsehud og tårer i øya. Ellers kunne man gå på omvisning rundt i operaen, lage egne trefugler, møte dansere, se prøver på forestillinger, leke med røyk & bobler. Og ikke minst prøve hatter, og kostymer! Og noen ganger er det fint å være liten (hhaha), de fleste ballerina kjolene/skjørtene var jo kjempe små og tatt fram for små jenters skyld, men jeg fant en drakt som passa meg nesten perfekt! Og jeg følte meg som et lite barn. Alle små jenter synes jo ballettdansere er såååå fine jeg husker jo at jeg synes det selv, så jeg var litt i himmelen. 19 år og fangirler av en kjole.
Vi endte også opp med å få med oss tåspissko hjem, og selvom jeg ikke kan danse og de aldri kommer til å bli brukt, var muligheten der, nå henger de fint til pynt på rommet mitt. Og jeg smiler litt hver gang jeg ser de.
Håper dere har hatt en kjempe fin helg ♥ Jenny Eliassen
glede
Det er allerede snart to uker siden forrige innlegg?, Hvordan det skjedde det vet jeg ikke helt. Kanskje fordi jeg har gjort noe stort sett hver dag. Jeg driver å redigerer en video fra Skauen, som alltid var det veldig koselig! Så den kommer snart. Fredag 25. August var jeg med en fin gjeng her i Fetsund, vi sa hadet til Vinc, det var litt trist – men han kommer heldigvis snart hjem igjen! På lørdag var jeg å så Mamma Mia på Tjuvholmen, herregud det var faktisk fantastisk bra! Altså jeg elsker jo Mamma Mia, når filmen kom på kino så jeg den åtte (!) ganger bare på kino, og jeg fikk vært med Aurora og Iris som jeg ikke hadde sett på lange stunder, ekstra koselig var det selvfølgelig at folk satt i en klump og sang Abba sanger, musikalhjertet mitt smiler enda. På søndag var det marked på Lensene, jeg dro med mormor og spiste lunsj med Ida. Denne uka var jeg også på Jessheim for første gang siden vitnemålsutdelingen, trodde det skulle ta litt lenger tid en to måneder før jeg skulle tilbake men tydeligvis ikke. Jeg møtte Mina, som jeg ikke har sett i hele sommer…! Når vi først var på Jessheim måte vi selvfølgelig ta turen innom den nye videregående skolen. (Som vi ikke fikk gå på, men som plagde oss med bygningsarbeid i tre år). Herregud for en stor skole, jeg og Mina gikk bare rundt å gapte. Rota oss selvfølgelig bort, men møtte heldigvis fine musikk, dans, drama elever som gjerne viste oss rundt og hjalp oss ut igjen. Gleder meg til konserter og forestillinger – så jeg kan se innsiden av aula! (Og selvfølgelig se dere på scenen også.) I går fikk jeg besøk av Ida, i det hun banket på døra tok jeg ut pizzaen fra ovnen – perfekt timing! Etter at vi hadde spist dro vi innover til Oslo. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker palmehus, parker, blomster og sommerfugler. Men jeg kan ikke huske at jeg har vært i Botanisk hage før, og Ida hadde heller ikke vært der så vi tok turen dit. Vi møtte Lucas underveis og han var med oss – noe som var veldig koselig! Bildene i dette innlegget er fra i går. I dag har jeg hatt en skikkelig lat dag, sett hele sesong tre av Unbrekable Kimmy Scmidt, det er lenge siden den kom ut men alikevell har jeg ikke klart å komme helt inn i serien igjen mellom sesong to og tre, men serien er like fantastisk som alltid når jeg husket hva som hadde skjedd osv. Alt i den serien er bra, og får meg til å le så jeg får vondt i magen. Helgen begynner også å fylle seg opp, og jeg gleder meg så utrolig masse til i morgen! Det blir garantert kjempe koselig. Jeg har også fått noen spennende mail denne uka som jeg gleder meg til å få ut på bloggen.
Så ting skjer, og jeg lever godt. Glede.
♥ Jenny Eliassen
Kjærlighet?
Hei, jeg lovte å svare på spørsmål fra kommentarfeltet. Det var et spørsmål, som fikk hodet mitt til å føle, tenke, alt på engang. Og før jeg egentlig visste det hadde jeg rablet ned flere sider med tanker og ord. Og fordi jeg nå prøver dette med å blogge litt oftere, vet jeg med meg selv at om jeg ikke får det på bloggen nå rett etter jeg har skrevet det er det noe som aldri kommer til å komme på bloggen. Det er mange spørsmål som inneholder temaet kjærlighet, eller er noe jeg kan putte inn under kjærlighet. Fordi er det en ting jeg har vært åpen med på bloggen tidligere er det nettopp kjærlighet. Ikke bare kjærlighet med en kjæreste, men med venner og familie også. Kjærlighet er en stor del av livet mitt. Jeg har en kjærlighet til nettopp livet. Flere har også spurt om hvordan mitt kjærlighetsliv er nå og hvem han gutten jeg henger med er (ahha) , og akkurat det får dere ikke svar på i dette innlegget, sorry. Det kommer kanskje en dag, hvem vet. Men det er en veldig bra gutt jeg henger med, lover dere.
Om man blar gjennom arkivet mitt kan man lese seg gjennom oppturer og nedturer. Jeg har skrevet om brudd, det å miste noen uventet, jeg har skrevet om mennesker jeg aldri trodde jeg skulle miste kontakt med, jeg har skrevet om drømmer, om mennesker og om livet.
Det er fortsatt vanskelig å vite at noen personer ikke er en del av livet mitt lenger. All den tiden , alle de minnene. Men jeg kan allikevel alltid huske fortiden. Noen ganger må man akseptere at det kanskje var for det beste. Jeg har lært at noen ting kan du ikke selv velge engang, alt du kan gjøre er å mimre over det som var bra og fint, det kan gjøre det triste mindre trist. Livet er sånn. Plutselig kan du miste personer du aldri trodde du skulle miste. Men like plutselig dukker noen helt nye personer opp. Noen du ikke engang ante eksisterte.
Jeg tror ikke jeg ble skapt for å passe til en person eller ett sted. Jeg er utslitt, utslitt av den type kjærlighet som du føler så sterkt men som like fort blir til ingenting i det hele tatt. Jeg kan ikke være noens fordi jeg tilhører ikke engang meg selv. Hvordan kan jeg da være noen andres?
Noe av det beste jeg vet er å se folk så dypt i sine egne tanker at de ikke legger merke til noe annet. Hvordan mennesker ser ulike ut når vi er sinte, gråter. Hvordan noen biter seg selv i leppa når de er nervøse. Hvordan vi ser ned mens vi går, eller hvordan noen ser så mye opp at det ser ut som de får vondt i nakken. Hvordan man kan være så ufattelig søt ved å smile sånn halveis. Jeg blir fasinert over mennesker som du ser kjemper for å ikke gråte. Hvordan ansiktet blir når du ser de vil si noe, men ikke får seg til å si det. Hvordan øynene stråler når mennesker som er glad i hverandre ser hverandre. Jeg elsker hvordan folk ser ut når de gjør alle disse tingene. De sier så mye mer enn et smil. Og det er ekte, personene er ekte.
Alle har sitt eget perspektiv på livet, på grunnlag av sine egne erfaringer. Vi går alle igjennom ulike ting som etter vært vil gjøre oss til den vi er. De tingene, om det er stort eller smått har en stor betydning på hvem vi er og blir. Så når du møter motgang er det også noe å lære. Den lærdommen kan man (og burde man) bruke til å se livet med nye øyne.
Ungdommer nå til dags er umulige. Vi måler kjærlighet i hvor mye vi tekster hverandre. Og hvor mye vi viser oss fram sammen på sosiale medier. Det handler mer om snapchat streaks og det å putte initialene til den andre personen i instragram bioen. Men når ble det kjærlighet? Kjærlighet, forelskelse er jo mye og masse mer enn det? Det handler om å vise omsorg, det handler om å være oppmerksom – ser du at den andre, uavhengig om det er venn eller kjæreste f.eks har hatt en dårlig dag, tilby deg å prate. Se yndlingsfilmen, sett på yndlings låta. Det handler om å vokse, utvikle seg sammen men fortsatt ha sin egen identitet. Det handler om å føle seg trygg, ha en person man kan snakke med, uansett når på døgnet man behøver det. Jeg kan komprimere når det gjelder mange ting -men ikke kjærlighet. Ikke det. Jeg har lært akkurat hva jeg vil og ikke vil og hva jeg forventer av personene i livet mitt. Og det er sånn at den type kjærlighet jeg vil ha er ikke hentet fra en eventyrbok, med prinsen som redder deg fra dragen osv. Den kjærligheten jeg vil ha er veldig ekte. Og den er her, ute i verden. Og igjen den kjærligheten har ingenting med å poste masse om den andre på sosiale medier, eller kaste alt du driver med bare for å svar på en melding, snap, whatever så fort som mulig.
Det jeg vil ha i kjærlighet er respekt, selv når det kommer krangler. Jeg vil ikke gråte så mye at jeg føler øynene mine skal falle ut, og jeg vil ikke føle meg syk fordi man krangler eller sier ifra. Kjærlighet er forpliktelser. En kjærlighet som er skjør, men sterk. Som har tårer men latter. Har lidenskap, drømmer, og tro på den andre personen. En kjærlighet som eksister og folk vet om uten at de vet for mye. Jeg vil ikke stille meg selv spørsmålet om gutten jeg er med er interessert eller ikke. Du burde føle det. Se det. Få de bekreftet i handlinger og ord.
Jeg vil ha en kjærlighet man kan stole på. Fordi er det en ting jeg finner fryktelig vanskelig så er det det å stole på personer. Ikke at jeg tror personen lyver hele tiden men jeg klarer ikke ta ordene til meg. Jeg hører de men tenker ikke mer over det. Kan tulle det bort, eller finne noe annet å snakke om.
Men en kjærlighet der noen sier du er pen, og du vet de sier det fordi de tenker det og vil du skal vite det. Den type kjærlighet eksister. Og er veldig viktig i dagens samfunn. Jeg er så lei denne generasjonens inntrykk av hva som er “kult”, “hot” og “attraktivt”. Mange av dagens ungdom lever på en ide om at det er kult å være kald, tom, hjerteløs. De som låser følelser inne mens de tar en røyk og klager på verden. Slutt med det da. Slutt med å late som du ikke bryr deg fordi det er det som er kult. Slutt å vær utro mot kjæresten din “fordi du ikke bryr deg.” Ikke la folk forlate livet ditt fordi de kan knuse hjertet ditt. Det er ikke noe glede i å møte en iskald person som tror jorda allerede har gått under og at de selv alltid kommer til å mislykkes.
Verden trenger noen med lidenskap. Noen med klare øyne, og masse håp, et hjerte som har møtt motgang men vet at livet går videre, det stopper ikke opp av en grunn. Da har du mange andre grunner å gå til. Verden trenger mennesker som ler høyt, som kan gi gode klemmer, noen som kan danse uten hemninger. Alle mennesker opplever dritt i livet, men det betyr ikke at vi kan bygge høye vegger og stenge alt ute? Ta av rustningen og møt livet. Føl ting, vær sårbar.
Ikke frykt kjærligheten. Ikke frykt det å være sårbar. Og ikke hold igjen, gå for det eller den du virkelig vil. Dette er ditt liv og du må leve det sånn du vil. Hvis det betyr at du får hjertet ditt knust noen ganger så ja, da skjer det. Men hver gang hjertet knuses er det noe å lære fra. Det viser deg hva du må fokusere på i deg selv. Hver gang hjerte ditt knuses bygger du deg selv opp som en sterkere person. Det er alt for mange spennende mennesker i verden, ikke unngå de bare fordi du er redd. Ikke alle personene i verden har dårlige intensjoner. Du må reise deg opp og oppdage. Kjærligheten kommer når du minst venter det.
En dag møter du den personen. Den som vet. Den som kommer til å kjenne deg så godt at den vet når du har bursdag, den vet hvor du ble født, og alt det teite foreldrene dine elsker å dele fra barndommen din. Den vil vite når du lærte deg å sykle, den vil kunne historiene om favoritt kjæledyrene dine, og den vil føle frustrasjonen din. Den kommer til å kjenne deg. Øyenfargen din, den vil kunne fortelle historien om arrene dine. Den personen kommer til å vite hva favoritt boka, filmen, maten, fargen og sangen din er. Den kommer til å forstå hvorfor du er våken om natten. Den personen kjenner frykten din, drømmene dine, og ønskene dine. Den kommer til å vite om tidligere forhold og de gangene hjertet ditt har blitt knust. Den kommer til å kjenne styrkene og svakhetene dine bedre enn deg selv. Den kommer til å vite om kjærligheten din for helt merkelige unike ting. Den personen vet hvordan du sover, drikker, spiser, går, kysser. Den kommer til å vite at du er rotete, men den vil også akseptere det. Den kommer til å kjenne deg godt nok til å kjøpe en is, fordi den vet hvilken du helst vil ha. Denne personen kommer til å se på deg, og forstå at noe er galt uten at du har sagt et ord. Den kommer til å vite alt. Den kommer til å kjenne deg. Deg, fra bunnen til toppen, å fra innsiden og ut. Fra å lære, dele, høre, og se. Den kommer til å vite det som er verdt å vite, og den kommer fortsatt til å like deg. Og du, det fineste er at du vet akkurat det samme om denne personen.
Lev livet med dine valg og dine drømmer, dine erfaringer og din historie. Verden og generasjonen vi lever i kommer til å stoppe deg, du møter motgang. Vær så snill kjemp, skrik, bruk den du er for å få det sånn du ønsker. Kjærligheten er så mye mer enn bare en kjæreste. Lev, vær lykkelig også kommer de personene som er “meant to be” i livet ditt helt av seg selv, kanskje er de der for resten av livet, eller bare for en periode. De vil uansett påvirke deg, og du vil påvirke de.
Jeg håper dere får en strålende lørdag, ♥ Jenny Eliassen
sommer på enga
// barnelatter, gjemsel, sauer, familie & venner, lykke ♥