det å være fortrolig med noen er noe mer enn bare det å la noen røre ved deg, psykisk og fysisk. Det å ha noen nær og føle at man er fortrolige med noen handler om hvem du sender en melding midt på natten, hvem du gir oppmerksomheten din til når det er flere som vil ha oppmerksomheten din, fortrolighet, intimitet, er den personen som alltid hviler bakerst i hodet ditt, uansett hva du gjør. Den personen du tenker på og savner i det du gjør noe helt hverdagslig.
Om jeg lukker øynene ser jeg deg med engang, sittende på benken på Oslo S, den ene foten din er over den andre, men du har ikke bena i kryss. Du ser ned på telefonen din. I det jeg går nærmere smiler jeg, du ser opp og det lille sekundet jeg ser deg og du enda ikke har oppfattet at jeg er meg er et av mine favoritt øyeblikk, fordi når du skjønner at personen som går mot deg er meg, lyser ansiktet ditt opp i et stort smil. Det øyeblikket surrer i hodet mitt, så fort jeg lukker øynene mine. Selvom det ikke er spesielt overhodet. Du var bare plutselig i livet mitt. Når du smiler så stråler de mørkebrune øynene dine, de øynene som jeg kan se inn i og i små sekunder glemme alt av tanker. Når du plutselig river meg ut av det og spør meg hva jeg tenker på, klarer jeg aldri å gi deg et ordentlig svar. Fordi med deg trenger jeg ikke å tenke så mye, jeg kan være ingenting og samtidig så er det alt. Jeg trenger ikke å være dum, men jeg trenger heller ikke å være smart. Jeg trenger ikke å være glad, jeg trenger ikke å være trist. Jeg trenger ikke å være noe annet enn akkurat det jeg er og føler for i det øyeblikket. Du gir meg rom til å puste, jeg føler meg trygg med deg.
Når jeg møtte deg var jeg en utladet telefon. Jeg var på starten av slutten. Eksamen også sommerferie. Jeg gikk på autopilot, 2% igjen, hadde kanskje en plan videre, men først måtte jeg finne en lader. Å møte deg var litt samme lykkefølelsen som du får når du plutselig innser at du har lite strøm og laderen er langt unna, men allikevel rekker du akkurat fram til laderen i tide. Jeg visste ikke at jeg trengte deg i livet mitt. Når du da rotet deg inn i livet mitt, midt i eksamenstida ble du bevis på at bra ting skjer når du minst venter det. Jeg hadde gode og mindre gode eksamens resultater, men du var så tilstedet, med støtte, og også en veldig lun humor som jeg fort ble veldig glad i. Du så så mye i meg som jeg ikke engang visste fantes, som sikkert ikke finnes, hvis du ikke ser det.
Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg den delen av hodet mitt som konstant roper etter deg, bare så du kunne sett eller forstått hvor glad jeg er for at du er du og for at du er du, med meg. Hvor fin jeg synes du er, fra tå til topp, øynene dine, smilet ditt, den gutteaktige sjarmen og leken. Men også det sterke, mannlige, roen. At vi kan prate om alt, selvom ikke alt er like viktig. Jeg skulle ønske du kunne kjent følelsen i kroppen min, når du danser og jeg vet at jeg er den eneste personen i hele verden som ser på deg akkurat der og da, Jeg skulle ønske du selv kunne sett hvor utrolig bra du er! Hvor stolt jeg er av å kjenne en som deg, og hvor mye jeg heier på egentlig alt du gjør.
Du ble fort en jeg ofrer søvn for. Jeg går aldri lei av å snakke med deg. Med unntak av de tre dagene du var på en vulkan uten dekning har vi på en eller annen måte klart å kommunisere hver eneste dag siden vi møttes. Det minste lille tegn fra deg betydde plutselig hele verden. Vi ble kjent så fort, alt føltes så naturlig. Nesten skummelt naturlig. Du er en som får meg til å smile uten at du prøver og uten at du selv tenker over det. De fineste øyeblikkene jeg vet, er de øyeblikkene du ikke vet, der jeg ser på deg, hele deg, helt for meg selv. Jeg kan og har allerede delt alle mine dramatiske følelser med deg, om det er glede, stress, lettere sinne, frustrasjon eller savn. Du er en god skulder å lene seg på, og du lar meg aldri glemme at du er der. At du tenker på meg, vil meg det beste og at om jeg vil lufte tankene mine til noen så er du der for å ta de imot. Du har en stor respekt og ærlighet for meg som jeg ikke har opplevd hos noen andre. kanskje derfor visste jeg allerede bare etter å ha sett smilet ditt, spist is med deg i parken, kysset under trærne, ja selvom du sier blokken istedenfor blokka, så visste jeg allerede med en gang, at på en eller annen måte er du et menneske jeg trenger å ha i livet mitt.
Noe av det første vi snakket om var bagasje, noe vi alle selvfølgelig har. Du er en person jeg stolte på med engang. For første gang på lenge føler jeg meg rolig ikke bare når jeg er med deg, men bare det å vite at du er i livet mitt. Du er støtte, gode ord, og varme klemmer. Du utfordrer meg, motiverer meg, blir med meg. Du er teit og gæren. Du lyser opp dagene mine. Du sender og sier alltid gode ord. Du lager god mat (!!!). Du er unik. Du er en jeg er ufattelig redd for å miste. Mye av det jeg har skrevet nå, det vet du. Du vet hva jeg tenker å føler, du vet hvor mye jeg setter pris på deg, du vet hvordan du kan få meg til å smile, du vet at jeg er ufattelig treig til å spise mat(du vet at det egentlig er du som er rask til å spise), du vet. Du vet at jeg ikke liker katter, at jeg faktisk er ganske redd de. Du vet også at jeg har blitt nesten god venn med din katt. Du vet at jeg ikke tråkker på kumlokk, du vet fordi du gjør det bare på trass. Du vet jeg er glad i å skrive lange tekster, som ofte sporer av og gir lite mening. Du vet jeg er glad i å drømme, fordi du gjør det med meg.
De siste månedene har vært forandringer, forandringer i planer, mennesker, livet. Og du, den største forandringen og overraskelsen av alle, du har bare hengt med, så godt du kan. Noe jeg virkelig setter stor pris på nå. Jeg vet ikke hva du kommer til å tenke om denne teksten, så offentlig og synlig for alle, samtidig vet jeg litt. Takk for at du samarbeider med meg, takk for at du tvinger meg til å se gamle klassikere, takk for at du alltid har en dans på lur, eller en sang med fine ord. Takk for at du alltid varmer de kalde tærne mine, takk for at du alltid kysser meg på panna etter å ha lagt en pakke med bønner ned i handlevogna. Takk for at du alltid bekrefter alt og ingenting til meg, og for at du passer på at jeg hele tiden vet. Takk for at du har vært i livet mitt i et helt halvt år, 60kyss. ♥
han holdt meg i hånda, han kysset meg på panna, han rørte noe i meg, noe magisk.
han lagde et rom til seg selv. i hjertet mitt, og der ble han.
Husker dere at jeg for snart to år siden, skrev lange fine innlegg om folk som betydde noe for meg? Folk som jeg trodde jeg aldri skulle klare å leve uten? Jeg hadde som mål å skrive om alle de jeg så på som mine bestevenner, men av latskap, dårlig tid og et liv, endte jeg opp med å ikke skrive om alle. Av de jeg skrev om for snart to år siden er det faktisk bare to jeg har snakket med den siste måneden, jeg husker ikke sist jeg så de. Det er noe jeg selvfølgelig synes er ganske trist, ettersom de personene var “livet mitt”, jeg har heldigvis fått mange nye fine mennesker i livet mitt, noe jeg er glad for..
En av de jeg aldri fikk surra meg til å skrive om for to år siden ? det var bestevennen min. Jeg skrev aldri om henne, fordi jeg aldri visste hvor jeg skulle starte, noe jeg enda egentlig ikke vet, det er jo så mye jeg vil si.. Men jeg vil skrive om henne nå, gi henne oppmerksomhet og fortelle dere hvem hun er. Har du lest bloggen min lenge vet du garantert hvem hun er, og du har nok sett henne både på bilder, videoer og at hun er nevnt.
Er det en person fra den tiden for to år siden som jeg fortsatt har daglig kontakt med, er det Aurora. Hun er og kommer alltid til å være bestevennen min. Ikke fordi vi er spesielt like, men ikke fordi vi er så ulike heller. Aurora har jeg kjent så alt for lenge, og selv om vi i tider har kunnet krangle, har vi alltid funnet tilbake til hverandre.
Vi ble først kjent gjennom teater, men vi hadde allerede gått nesten tre år sammen på skole da. I fjerde klasse hadde vi tradisjon med å bli med hverandre hjem på torsdager; som er “teater dagen”. Vi trivdes utrolig godt sammen og vi gjorde så mye morsomt. Aurora har alltid vært den stille jenta, hun som er litt sjenert ovenfor nye mennesker og som egentlig muligens skulle blitt født inn i en Jane Austin roman, når jeg først fikk Aurora til å lese en kiosk litteratur bok på 250 sider i sjuende klasse, da var det gjort. Aurora elsket plutselig å lese, og hun leste som en hest. Noe hun fortsatt gjør, jeg leser sjeldent bøker lenger men Aurora leser det hun kommer over. Og vi leser begge fortsatt den samme kiosk romanen, som vi har lest på og diskutert siden sjuende klasse.
Aurora & Jenny, Jenny & Aurora, det finnes faktisk ikke to mer ulike folk. Vi er så ulike på så mange måter og jeg tror det er akkurat derfor vi passer sammen. Vi irriterer hverandre ofte, men vi får alltid fiksa ting, og det er aldri krig imellom oss. Aurora irriterer seg ofte over mitt veldig rotete rom, og at jeg noen ganger faktisk er helt fraværende og inni telefonens verden, men til sammenligning, forsvinner ofte Aurora inn i bøkenes verden. Uansett, det er det bestevenner er til for, å være usosiale sammen.
Oppigjennom tidene har hun alltid stått meg veldig nært, når det gjelder familie og venner men også gutter; Aurora har holdt ut mye klaging fra min side. Hun kommer alltid med råd om å gjøre ting bedre, tar det i et rolig tempo og hvis jeg har kranglet eller diskutert med noen og må få ordna ting, venter hun alltid. Aurora er alt for flink til å sette seg selv som nummer to. Behovene hennes tar hun alltid etter hva andre trenger og noen ganger trenger vi alle få ut litt sinne og tårer, og da er jeg glad for å være der for Aurora også.
Aurora har flere ganger vært med til Nord Norge og hun er en del av familien min, alle vet hvem hun er og de fleste vet også hvilken skole hun går på og ellers ting om henne. På samme måte kjenner jeg store deler av familien til Aurora og jeg føler meg alltid velkommen. Jeg føler en så sterk kjærlighet og glede over den jenta, dere aner ikke. Hun kan gjøre meg glad bare med å sende ett eller annet super teit bildet fra we heart it, som hun selvfølgelig elsker, men det er så Aurora, så jeg må jo bare smile. Hun bryr seg, har jeg f.eks. vært hos legen spør hun alltid hvordan det gikk og hun er en person som er opptatt av at jeg skal ha det bra.
Jeg er stolt av henne. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg er det. Jeg blir så uendelig glad på hennes vegne, for alt hun får til og alt hun lykkes med. For jeg vet så godt hva hun utgangspunktet hennes var, den gangen hun ikke kunne si R, eller da hun slet med matte. Når hun lykkes med gode karakterer, eller når hun snakker om nye mennesker blir jeg stolt og glad på hennes vegne.
Aurora er den ene vennen jeg som har som faktisk tvinger meg til å sette av tid til henne – jeg skulle ønske alle var som henne. Kinoer, teaterforestillinger, nyttårsaften, Oslo turer, kakebaking, disney, 17.mai ? Ingenting er kjedelig med henne, det skjer alltid noe når vi er sammen.
Aurora, jeg er uendelig glad i deg. Jeg er glad for vennskapet vårt som har vært og jeg gleder meg masse til vennskapet vi har foran oss. Du er den personen i mitt liv som gir meg ro, du ser med en gang om noe er galt, og når jeg gråter, da gråter du å. Du betyr så masse for meg og jeg er glad for at det er deg og meg, du og jeg. Jeg gleder meg til mange flere spennende opplevelser, fancy kjoler (som du kan sy til meg.. hint hint) men mest av alt gleder jeg meg til mange mange flere år med deg.
Takk for at du drar meg ut av min lille boble, takk for at du elsker gamle ting, takk for at du er snill, takk for at du lyser opp dagene mine med teite meldinger og morsomme snapper. Tusen takk for at du holder ut med meg. Da og nå og forhåpentligvis resten av våre liv.
Snart god helg! Jeg beklager at jeg ikke blogger mye, jeg tar bilder også glemmer jeg å dele de. Det er også ting som skjer hele tiden så det går i ett. Denne uka har gått kjempe fort – wow. Alle bildene over er fra onsdag. Vi overasket Mina, med kake og taco. Hun hadde bursdag mandag 11.mai men hun hadde planer hele uka så vi fant ut at vi måtte ta det etter 17.mai osv. Vi er en gjeng på 8 -10 stykker, varierer fra tid til tid ahahha, på onsdag var vi 8 og det var koselig! Noen av oss hadde mattetentamen på onsdag, noen hadde språkeksamen og noen hadde nesten fri, så ting ble en liten smule utfordrende for Mina skulle jo ikke vite noenting. Heldigvis la Mina opp til selv å være på biblioteket, så jeg var der med henne mens resten av gjengen kjøpte mat og kake. Gutta – Matias, Nacho, Marius, og Lars dro hjem til meg og William & Christina dro på jobb. Etter at vi hadde vært en stund på biblioteket dro vi på Starbucks og nøyt happyhouer – 30kr er ikke værst. Gutta kom seg i hus og jeg fikk i oppgave å få med Mina hjem – hahaha. Jeg trodde det skulle være veldig vanskelig fordi vi hadde hatt mattetentamen og jeg visste at hun var sliten. Jeg spurrte henne derfor om hun ville være med til fetsund å møte Gjermund, og av alle svar jeg kunne fått svarte hun “NÅ? I dag? Jeg ser jo ikke ut!” Jeg slet så mye med å være serriøs at dere aner ikke. Jeg fikk med meg Mina hele veien til Fetsund og hun var happy og ante ingenting. Når vi nærmet oss huset mitt slet jeg med å ikke smile, for jeg så at Mina faktisk ikke hadde noen idee om hva som skulle skje, og det gjorde meg happy. Jeg åpnet døren, og sendte Mina fram, i gangen sto gutta – de hadde bakt kake, prøvde seg på noe fancy lys og kastet ballonger ut døra, “Gratulerer med dagen”. “ÆÆÆÆ” var reaksjonen til Mina som var midt inni en diskusjon om trær, hun endte opp liggende på trappa i en blanding av latter og tårer. ♥
Vi kom så vidt inn i gangen før Mina roper ut “så jeg får ikke møte Gjermund altså?” hahahaha, herregud hun var søt! Virkelig! Vi spiste kake og hadde det veldig koselig. Vi fant etterhvert ut at vi måtte gå å handle små ting til taco, så vi fant ut at vi skulle gå på butikken. Planen var så å lage taco til William og Christina kom fra jobb. På veien ned til Fetsund var vi happy, det finnes ikke noen rarere folk enn disse, og jeg er glad i det på alle mulige måter. I slutten av bakken møtte vi Gjermund og jeg tror Mina ble overlykkelig ahahha “Hei, jeg er Mina, og jeg er glad”, stakkars gutt. Han var med oss på butikken og fikk skikkelig bra førsteinntrykk av folka jeg er med hver eneste dag (hahahahhahahha) Vi kom oss etterhvert hjem og lagde taco! Lars og Nacho er proffe kokker og lager mat – uansett hvor vi befinner oss, egg & bacon, fyllt paprika og alt i mellom. Christina og William kom fra jobb og alle var happy og spiste masse god mat. Taco på en onsdag, med masse fine folk rundt med *lykke*
Alt i alt, var onsdag en veldig bra dag – men det beste var reaksjonen til Mina, da lo jeg mye!
Ellers denne uka har det skjedd noe vær dag, i dag var det teater igjen etter tre ukers pause, og jeg gleder meg alt for mye til å komme smått igang før det er ferie. Det var amazing å se alle igjen, spesiellt Ivar, Kristian, og Michael hahaha, de får meg i bra humør uansett de! Men nå er det nesten fredag og snart lang helg 🙂
Hva er dine planer for helgen?
(Bildene i innlegget er tatt med både snapchat og kamera så er litt blandet kvalitet, beklager)
Det er alt for lenge siden jeg har blogget, og jeg beklager! Jeg har så mye jeg vil skrive om og fortelle om at jeg rett og slett ikke blogger i det hele tatt. Vennene mine og også mange fremmede maser ofte om at jeg kan blogge om dette eller filme det osv. Jeg har mange bilder og mange videoer jeg må bare få tid til å sortere osv. Jeg har lest gjenom kommentar feltet og det var en god del spørsmål jeg også ønsker å svare på – ser det er mange av de samme som går igjen. Det tar jeg i et eget innlegg for jeg tror dette innlegget blir langt nok.
Jeg har nemlig tenkt å skrive litt om bursdagen min 🙂 Mange av dere vet at jeg er litt for glad i bursdager; sjokolade, ballonger, kaker osv, bursdager er fantastisk! Jeg hadde bursdag mandag 23. mars men allerede på lørdagen fikk jeg den første kaka, og den var alt for god en tidlig morgen. På søndag dro hele familien på kina resturant og alt var fantastisk! Maten var god, desserten var god og selskapet var bra. Vi hadde jo uka i forveien hatt forestillinger med skolen og når helgen endelig kom hadde vi teaterøvelse + at jeg rakk en tur innom Christina som fyllte 18, lørdag 21.mars. Det var en bra helg og det ble rett og slett perfekt å avslutte en veldig lang og slitsom uke på kina resturant.
Dagen startet ganske vanlig, jeg våknet av pappa som sang bursdagsang for meg, før jeg sjekket telefonen og allerede klokka sju var jeg spammet ned med varsler, og søte fine meldinger – og jeg ble så glad :)! På toget møtte jeg verdens beste Aurora og fikk en god klem, før jeg i lillestrøm møtte både William og Nasjo og fikk enda flere klemmer. Vi begynnte ikke før 10.20 så jeg og Mikaela startet dagen med frokost på starbucks, etterhvert kom også William og Erika. Erika hadde bakt de magisk gode cookisene sine omg, jeg skulle ønske jeg kunne gi en til hver og en av dere for det er det beste jeg noen gang har smakt! Vi avsluttet frokosten med å kjøpe sjokolade <3 Når vi kom oss til skolen hadde vi alternativ norsk/ drama øvelser i norsk timen, det var veldig morsomt, veldig kreativ og anderledes. Jeg fikk søt bursdags sang og jeg fikk bestemme noe greier på den ene leken (wohoho…hahahah)
Jeg fikk litt en hel haug med hilsninger på facebook. Lange, korte, bilder, minner, videoer – utrolig mange koselige ord som jeg setter veldig pris på. Jeg fikk også mange hilsninger i kommentarfeltet på bloggen, på instagram, og på innboks og meldinger. Tusen takk! Jeg fant også ut at det er bra å ha lader på bursdagen sin, jeg gikk tom for strøm rundt klokka 10, ladet og var tom igjen rundt 14. Jeg hadde skoletimer i denne perioden og mobilen lå for det meste i garderoben, men den lyste i ett kjør, noe som er veldig morro. Vi hadde drama timer og skoledagen i seg selv gikk veldig fort 🙂 Mina ga meg tidenes klem når hun endelig fant meg og hele scenen som vi gikk igjenomm stoppet opp hahha.
Etter at skolen var ferdig 15.30 blåste denne gjengen opp en haug med heliums ballonger til meg, og når jeg ikke trodde det gikk ann å bli mer happy og glad i vennene sine.. Dro William fram ett pølsekostymet (!!) Føler dere trenger en forklaring; Vi er en gjeng som tar toget sammen, hver dag.. Når vi kommer til Jessheim er det et veldig lite stykke å gå fra stasjonen og til skolen. I hele vinter har vi gått igjennom senteret fordi det er kaldt å gå ute. Da går vi forbi en kjempe kul butikk, med masse kostymer og funny teater ting. Pølsedrakta har stått i vinduet som utstilling alt for lenge, og hver gang vi har gått forbi har jeg sagt at jeg ønsker meg den! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få den, og nå når jeg har en pølsedrakt liggende på rommet vet jeg faktisk ikke hva jeg skal bruke den til i det hele tatt. Hahahha, Øyeblikket når jeg skjønnte at de hadde kjøpt en pølsedrakt til meg, jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte ahhaha. De tvang meg til å gå med pølsekostymet og en haug med heliums ballonger hele veien hjem.. Altså, en ting er å gå rundt på skolen med en pølsedrakt – alle der vet at jeg gjør mye rart.. Men å sitte på toget eller gå gjennom et kjøpesenter, jeg følte meg litt dum hahah. En fyr ropte tilogmed “Hei, Pølsa” etter meg og jeg tror ikke jeg har sett Mina le så mye før ahhaha.
Den flotte gjengen av mennesker ble for meg spontant med hjem og for de planlagt med meg hjem. Hahaha, jeg hadde ingen planer for kvelden uansett så det gikk jo fint. Vi skulle ha taco til middag (på en mandag!!) siden vi spontant ble noen fler enn det mamma hadde regnet med, dro vi på butikken og handlet mer taco og også masse smågodt, sjokolade og iskake. Vi spiste taco og kosa oss masse. Aurora kom også etterhvert og da var jeg happy, happy for at alle de flotte menneskene var der for meg og for å feire at jeg ble ett år eldre, det var koselig. I tillegg til disse var jo pappa, lillesøster, lillebror og en kompis av lillebror også der så vi var mange folk. Etterhvert kom også Christina og hun droppa The Script konserten for å henge med oss, jeg ble glad og kvelden endte rett og slett veldig bra ♥
Når jeg til slutt var alene, fikk jeg sett igjennom alt som ble delt, lagt ut eller sendt til meg i løpet av dagen + at jeg fikk snakka med venner det er lenge siden jeg har snakket med, noe som var veldig deilig. Jeg sovnet helt utslitt men også veldig lykkelig! 🙂 Noen har spurt om hva slaks gaver jeg fikk, Jeg har aldri brydd meg mye om gaver eller å skryte av hva man får, men av familien fikk jeg penger, ellers så fikk jeg kaker, sjokolade, pølsedrakt, ballonger, og en utrolig koselig minnefull kveld med de jeg ser på som mine aller nærmeste og jeg kunne faktisk ikke spurt om en bedre 17 års dag!
Min kjære Lars og kjære Matias kunne ikke være med å feire bursdagen min men begge to er ganske flinke til å gjøre opp for seg hahah, Lars bakte kake til meg og Christina med lys på å greier, og Matias covret en av mine absolutt favoritt sanger. Og jeg digga det!
Tusen takk alle dere som brydde dere om å gi meg oppmerksomhet på dagen min. Og tusen takk til dere som rett og slett gjorde den ekstra fin ved å sende melding til riktig tid, være med meg hjem, sende tidens kosligste god morgen melding osv, dere vet hvem dere er, jeg setter uendelig stor pris på dere ♥
“eg plei å tenk, livet har du bere n gang, så jær det meste ut av det, lev det en dag av gangen å nyt kvart et sekund av det..”
Jeg er litt i mine egne tanker, og jeg er enda ikke sikker på om jeg vil skrive noe eller tenke på det i det hele tatt. Jeg vet det er lurt å snakke om det eller hvert fall prøve.Så kanskje jeg aldri publiserer dette innlegget, kanskje jeg publiserer det men sletter det, eller kanskje jeg til og med lar det stå. Alt kommer ann på humøret mitt, tankene mine og følelsene.
Akkurat nå, er jeg glad, hvis man kan være det i en sånn situasjon. Jeg har fått tid til å sette meg ned å tenke. Jeg har funnet bilder, videoer og meldinger. Jeg har funnet meldinger! Jeg kan ikke få sagt hvor mye det har betydd for meg.
Hvis vi spoler tiden litt tilbake så skal jeg forklare dere alt som har skjedd.
Helgen startet med at jeg og noen venner dro på kino. Etter filmen dro vi hjem, Jon Olav ble med meg hjem, og øyeblikket jeg gikk inn døra forandret så mye seg. Mamma sa “Vi må snakke meddere.” Hun gikk ned og hentet lillesøsteren min, mens jeg og Jon Olav satte oss ned ved spisebordet. Vi snakket og tullet litt, og vi bablet om mat, og at jeg var sulten. Mamma satt seg ned, og sier “Andreas er død.” En normal reaksjon ville kanskje hvert å begynne å gråte? I hodet mitt begynte jeg å tenke; “Hvem faen er Andreas?” Det tok meg ikke lang tid men jeg brukte allikevel lengre tid enn hva man skulle tro. Alt av tanker og minner bare forsvant fra hodet mitt. “Hvem er Andreas?” var alt jeg klarte å tenke. Så gikk det opp for meg, Andreas – tremenningen min. Jeg begynte enda ikke å gråte, jeg bare skrek “Hæ?, Hvorfor?”. Mamma så på meg, jeg så på lillesøster og alle tankene bare datt inn i hodet mitt igjen. Det ble mørkt, og alt ble skurrete. Hvordan mamma kom seg rundt bordet for å klemme meg, det vet jeg ikke. Men jeg følte jeg ble kvelt. Jeg falt sammen. Alt som sto i hodet på meg var “Hva var det siste jeg sa til han?” Som om mamma leste tankene mine sa hun; “Er det lenge siden du har snakket med han?” Jeg nikket, jeg klarte ikke si noe, og i hodet mitt hadde jeg ikke peiling på sist jeg snakket med han. Etter hvert ble gråtingen bare stille hikst. Jon Olav som hadde hvert ved siden av meg hele tiden holdt og klemte meg. Hele situasjonen var uvirkelig for meg, det er den fortsatt. Derfor var det utrolig deilig å ha den gode velkjente og sterke armkroken til Jon Olav rett ved siden av. Mens jeg hadde sminke, tårer og snørr, i hele ansiktet klemte han meg, og jeg følte meg trygg.Han fikk meg til å le, og han gjorde mye for å få oppmerksomheten min bort fra det faktum at en veldig god venn av meg var død.
Vi spiste taco. Vi lo, og vi snakket litt om filmen med mamma og pappa. Når vi skulle gå ned for å legge oss, klarte jeg ikke sove. Jeg lå bare stille med tårer i øynene samtidig som jeg fikk verdens beste klem. Natten var lang, forferdelig lang. Tankene mine, tårene og fortvilelsen over at jeg ikke husket hva jeg sist hadde sagt til han, var forferdelig.
På lørdag, skulle jeg på teater øvelse. Allerede før dagen hadde startet var jeg utslitt. Alt jeg ville var å ligge i senga, med Jon Olav ved siden av meg, se på film og glemme verden og hvor vond den egentlig var. Men etter mye om og men, kom vi oss på teater. Over en halvtime for seint, var vi på plass. Jeg prøvde å smile, å virke så levende som mulig. Tankene mine, spørsmålene mine og rett og slett humøret mitt var forferdelig. Jeg tror ikke jeg sa hei til noen på teateret. I lunsjen knakk jeg sammen, jeg følte jeg ikke fikk puste. Alt jeg ville var å sende Andreas en melding.Tanken på at jeg aldri kommer til å få noe svar gjør så vondt. Jeg gikk ut, satte meg bak skolen, på bakken. Det var så stille. Ikke før mamma ropte på meg begynte jeg å gråte. Jeg klarte ikke å si noe, jeg bare gråt. Jeg ville ikke reise meg opp, alt var feil og jeg var utslitt. Mamma fikk meg med inn, for det var jo iskaldt ute. Jeg orket ikke å gå inn til resten av teatergjengen. Aurora kom ned i garderoben, der jeg var. Jeg fikk forklart henne hva som hadde skjedd, klemmer og tårer ble utvekslet. Og hun brukte sine magiske bestevenn evner på meg. Utover dagen fikk jeg tenkt, jeg fikk snakket med familie og venner. Og når tiden kom for å sove, sovnet jeg helt utslitt. Jeg husker svakt at Jon Olav sa “Natta Eliassen” og at jeg fik ett kyss på panna. Men jeg var så langt inne i drømmeland så jeg husker ikke om jeg egentlig svarte.
Søndagen gikk alt mye bedre. Jeg hadde fått sovet og tenkt over situasjonen. Selv om den fortsatt var helt uvirkelig. Så var jeg med på øvelsen og lo og smilte. Jeg hadde fortsatt mange tanker og jeg klarte enda ikke å huske noe om den siste samtalen jeg hadde med Andreas.Teateret tok all oppmerksomheten min i går, så jeg fikk heller ikke tenkt så mye over det.I natt, hadde jeg ingen armkrok å krype inn i. Med mørket kom også tankene og spørsmålene jeg aldri kommer til å få svar på. Plutselig hadde jeg tid. Ingen trengte meg på scenen, det var bare meg. I mørket med tanker og spørsmål. Men ingen svar.
Andreas. Jeg savner deg allerede. Og jeg hadde trengt deg å snakke med nå, du ville visst akkurat hva du skulle svart. Men istedenfor føler jeg meg bare borte og lost. Jeg satte så uendelig stor pris på alt vi snakket om, musikk, skole, kjærester, familie, og livet. Du respekterte meg som en voksen. Du snakket med meg og var interessert i å høre hva jeg hadde å si, hva jeg mente. Jeg følte alltid at samtalene våre betydde noe, du fikk meg alltid i bedre humør. Neste gang jeg er på Mo, da, da skal jeg innom. Jeg skal si hei og drikke den kaffekoppen vi aldri fikk tid til i sommer. Jeg får ikke gjort det med deg, men jeg skal ha deg med meg i tankene og i hjertet. Der jeg sitter med kaffekoppen, ved siden av graven din. Det blir vanskelig å holde en livlig diskusjon med halvveis nordnorsk dialekt, men jeg lover at jeg skal prøve. Jeg skal snakke om verdiene og meningene vi var opptatt av, jeg skal snakke med deg om hvordan ting har forandret seg, nå når vi skal leve uten deg. Jeg skal komme på besøk neste gang. Det lover jeg. For er det en som fortjener besøk, så er det deg.En så ung og herlig mann, som uten at han visste det ga meg så utrolig mye glede. Du fortjener masse besøk. Jeg skal tenke på deg når jeg hører vinden suse i løvtrærne,oghavet skvulpe i Aldersundet.
Jeg vet du kommer til å glede deg over ting jeg kommer til å oppleve fremover, og jeg vet du kommer til å se på, følge med og være glad for at jeg klarer meg.Men kjære Andreas, se på meg nå; Jeg er ikke glad, Jeg er fortvilet, Jeghusker ikke hva vi sist snakket om. Tankene rundt det gjør meg gal. Jeg likte at du var annerledes, jeg likte at du var Andreas.Jeg likte at du forsto meg, og skjønte hva jeg tenkte. Jeg likte at du også startet samtalene, og at jeg aldri følte jeg plaget deg på noen som helst måte.
Jeg er glad i deg. Glad for at jeg fikk snakke med deg, gjennom mange år. Glad for at du var voksen men samtidig respekterte mine meninger. Jeg er glad for at du aldri ble mer enn 22 år ++ mange dager.Jeg er glad for den interne humoren. Jeg er glad for at du fikk meg til å le, at du fikk meg i bedre humør, og var opptatt av at jeg skulle ha det bra.
Jeg synes du var viktig.Og jeg håper jeg var viktig for deg også. Jeg kommer alltid til å glede meg til ting vi alltid snakket om som vi skulle gjøre sammen men som vi nåaldri kommer til å få oppleve.
Jeg er trist over at livet ditt er over, men er glad for minnene jeg har fra deg. Samtalene våreeksisterer nesten ikke, og alt av offentlige profiler du har hatt er borte. Jeg er redd for å glemme deg. Redd for å ikke huske ting jeg synes var meningsfulle en gang i tiden. Redd for å glemme samtalene, som jeg allerede sliter med å huske. Jeg har mistet helt ideen om hva vi har snakket om. Jeg har ingen ide overhodet.Og jeg er livredd for at jeg har glemt noe viktig.
Spørsmålene plager meg og surrer rundt i hodet mitt. Jeg føler meg tom i magen og tung i kroppen. Overreagerer jeg? Jeg kan ikke huske sist jeg møtte deg. Jeg husker ikke, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal tenke eller tro om noen ting. For hvorfor er det sånn at jeg er igjen? Og du slapp unna? Du er sterk. Spørsmålene plager meg, og i natt har jeg nesten ikke sovet. Solen tittet frem fra skylaget i sta og jeg smilte, for det var vakkert. Jeg følte det var spesielt.Og jeg følte meg plutselig takknemlig.Takknemlig for at du snakket med meg, og glad for at jeg fikk høre om tankene dine, og verdiene du mente samfunnet og også til tider familien manglet.Så ble jeg trist når solen gjemte seg igjen. Et tegn. Det gjorde meg lykkelig, som om du fortalte meg at alt var bra. Du viste deg fram ved å bruke solen. Som vi begge har snakket så mye om fordi vi begge var fasinert av den. Så enkel, men samtidig så sterk og varm.
Klumpen i halsen har vokst mer og mer i løpet av dagen, og jeg vet ikke lenger hva jeg verken tenker eller tror om noen ting. Takk for alt Andreas. Jeg kommer til å savne samtalene våre, humoren, og en glede av å ha en venn som forstår. Og som er lett å snakke med. Fordi man ikke kompliserer ting. Du var og kommer alltid til å være en flott og sterk mann for meg Jeg er ikke ferdig med å gråte tårer over at du ikke lenger er her. Jeg angrer på ting som har holdt oss fra hverandre, og jeg håper du venter på den kaffebaren hvor enn du er. I himmelen tror jeg ikke du er fordi du ikke trodde på noe sånt. I hjertet mitt kan jeg si at du er, for alltid. Du drikker kaffe og venter på at jeg skal dukke opp. Det er jeg sikker på.
Jeg holdt meg hjemme i dag. Jeg har hatt tid til å skrive, tenke og svare på meldinger jeg har fått. Jeg har sett gjennom facebook. Andreas slettet facebooken sin for rundt ett år siden, så jeg var sikker på at mange av samtalene våre var borte. Gleden og tårene var derfor stor når jeg hadde bladd meg gjennom innboksen og fant meldingene våre. Meldinger flere år tilbake. Den siste samtalen vår, var på snapchat. For rundt en måned siden. Jeg husker jeg snakket mye med han den dagen. Men jeg husker ikke hva vi snakket om. Det siste som ble sendt, var en video. Fra han. Og jeg har ingen ideer om hva den handlet om, noe som plager meg utrolig mye.
- Jenny Eliassen er en helt fantastisk person. Hun har en personlighet som er helt ubeskrivelig og hun stiller alltid opp for meg, uansett hva. (Andrea)
- Jenny Eliassen er en tøff jente med egne meninger. Hun er reflektert og nyansert, tankefull og livlig på samme tid. Hun er kreativ, filosofisk, snill, omsorgsfull og sunn. Jenny er full av pågangsmot, har mange gode venner og bryr seg om andre. (Ole Iver)
- Jenny Eliassen er ei vennine. Jenny er åpenhet, Jenny er styrke. Jenny er optimisme, Jenny er godhet. Og hvis du ikke tror på meg, så er det bare å spørre for Jenny er MIN vennine. (Vishal)
- Jenny Eliassen er en superherlig jente som man alltid blir glad for å se! Hun har en helt sykt smittende latter, så man har det alltid gøy når man er rundt henne. (Mathilde)
- Jenny Eliassen er ei engasjert, balansert, og opplyst jente. Hun forstår ting som hennes alder ikke burde forstå. Jenny er som hun er og det er hun hele tiden, noe som gjør henne til et sunt forbilde for jenter på hennes egen alder. Hun er barnslig men også voksen. Hun kommer til å bli en veldig viktig person for fremtiden, hun er veldig verdifull. (Julianne)
-Jenny Eliassen is a sweetheart. She is a angel sent from heaven, she reminds all girls, including me, that I am beautiful. I have been very grateful to have met someone like her. #MacPackfriendsforever. (Susie)
- Jenny Eliassen er snill og kul. Det er alt man trenger å si for det beskriver henne så perfekt. Hun er snill og så jævlig fuckings kul. Bra sagt Kristian, jævla bra sagt. (Kristian)
-Jenny Eliassen er snill og fantastisk. (Jon Olav)
- Jenny Eliassen er engasjement. Hun er glede, hun er tårer. Hun er definasjonen på en god venn og ett godt menneske. (Karoline)
- Jenny Eliassen er Jenny Eliassen. Det er helt umulig å forklare hvem hun er, men en ting kan jeg hvertfall si: Hvis du kjenner henne og jeg mener virkelig kjenner henne, så må du bare elske henne. (Aurora)
- Jenny Eliassen is a funny person and she can see things others can´t. She can see the world more beautiful and she can see every detail. I dont know how to say it. And she is Shorty, my nickname on her. (Viktoras)
- Jenny Eliassen er en du kan stole på og som alltid er der hvis man trenger henne. Hvis du har et problem eller noe du har lyst til å fortelle er Jenny personen du vil snakke med. (William)
- Jenny Eliassen er en jeg kan snakke med alt om. Hun gir de beste rådene, er morsom og en av mine aller beste venner. (Sara T)
