” Vinden tar tak i håret mitt, den milde brisen kjennes som et kaldt pust. Fuglene flyr lavt, lager fine lyder. Nesten som måkene i nord. Vannet er stille men man ser bevegelse og sola gir gjenskinn i vannoverflaten. Jeg har spist over halvparten av jordbærene jeg kjøpte på butikken. Trærne står stødig med grønt i toppen. En båt kjører på vannet og en eldre dame kommer syklende forbi med et smil. 

Jeg sitter på mitt fristed. Et av de fineste stedene i Fetsund. Og jeg aner ikke hvorfor jeg synes det er så fint. For det er ikke noe veldig spesielt med dette stedet i forhold til andre steder her. Men her sitter jeg, kobler ut? Jeg vet ikke hva det er men på denne benken kan jeg sitte og bare lytte, se og føle. Føle vinden i håret, se på omgivelse og lytte til naturen. Biltrafikken er ikke langt unna men det er som om jeg ikke enser det helt. Jeg tror grunnen til at jeg liker dette stedet så godt er at jeg kan være her med venner men fortsatt ha det helt alene om jeg ønsker det. Jeg kan sitte her uansett vær fordi trærne dekker litt av benken og gir både skygge og tak. Her kan jeg sitte, og se på vannet som sakte bølger seg opp mot land og sakte går tilbake. Det er som jeg har en umettelig appetitt på de rolige bølgene. Og mens jeg sitter her og skriver skjønner jeg at jeg kanskje har en umettelig appetitt generelt. Jeg får aldri nok av nye inntrykk og opplevelser. OG jeg får visst aldri nok jordbær heller – for nå har jeg spist en kurv alene. Opplevelser. Mormor sier jeg er en nysgjerrig person, og det er mulig. Men jeg føler meg ikke veldig nysgjerrig her jeg sitter på den store benken i Fetsund. Jeg føler meg egentlig liten. Og vi er jo alle egentlig ganske små i det store bildet, er vi ikke? Sola varmer godt i ansiktet mitt nå, litt bortenfor sitter en eldre mann og leser avisen. Klokken er 13.00, og det er torsdag, snart helg. «Heia deg!» skrev læreren min, snart er jeg ferdig etter tre år på vgs. Og jeg skal faktisk ut i nytt stort bildet. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le, være nervøs eller stolt. “

Jeg forsvant fra bloggen og som alltid er det faktisk ikke noen grunn til at jeg bare forsvinner. Fordi selvom jeg ikke blogger så tar jeg mange bilder, jeg skriver mange tekster og står selvfølgelig fortsatt for mine egne meninger men på veien fram til et innlegg på bloggen forsvinner det. Og innlegget blir lagret i utkast. Derfor når jeg nå først skriver ordentlig og flere ord enn to setninger føles det som jeg må oppdatere dere på hele livet mitt igjen. Sist jeg skrev et ordentlig “tekst” innlegg var i januar, og nå er vi snart midt i august, how did that happen?   

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Allerede i februar kom jeg inn på et studie som jeg har hatt veldig lyst til å gå. Studiet er ti uker i Vietnam, før jeg så skulle dratt videre og hatt 10 nye uker i Ghana. Jeg vet det kom som ett sjokk for flere venner og familie at jeg ønsket å dra så langt og gjøre noe helt annet enn drama, som jeg gjorde på vgs. 

Derfor kommer det også kanskje som et nytt sjokk for flere at jeg for to uker siden valgte å utsette hele studiet et år. Jeg begynner derfor ikke på skole i Vietnam før september neste år. De jeg ser på som mine nærmeste venner har selvfølgelig fått vite om dette før jeg skriver det her på bloggen, nærmeste familie vet det også. Og jeg har bare fått støtte av de. 

 Planen for året som kommer er ganske åpen, og det kjennes ganske fint å vite at jeg har  dette som en mulighet også. Fordi det er ingen tvil om at det å ha kommet inn på studiet  før jeg var ferdig med vgs var en voldsom inspirasjon på slutten. Men jeg er veldig lei skole,  jeg trenger bare å gjøre noe annet en liten stund før jeg fortsetter med det jeg vil. Jeg  dropper det ikke, det er fortsatt noe jeg ser frem til, om ett år.     

Sommerferien har gått veldig fort. Jeg har vært i nord norge, og har masse bilder som jeg også vil prøve å få delt med dere. Familie, sol, venner – ferien i nord inneholdt alt.

Jeg har også vært med mange venner hjemme, (fordi alle trodde jeg skulle til Vietnam i ti uker hehe) Så det har vært mye som har skjedd denne sommeren. Alle som er en del av livet mitt, de som random sender en koselig melding, de som får meg til å smile, de som jeg vet alltid er der – dere er gull! og dere vet hvem dere er. Jeg er veldig glad i dere ♥

De av dere som lurer på hva som skjer med bloggen – jeg aner ikke! Men jeg håper jeg kommer inn i en rytme som gjør at jeg får delt noe litt oftere enn det jeg har fått til så langt i år. Fordi jeg vet at det er mange som leser og som veldig vil at jeg skal blogge! Jeg har lest igjennom kommentarer fra dere og det er utrolig hyggelig alt sammen! Jeg skal prøve å få svart på spørmålene dere lurer på så fort som mulig.

Og om dere har noen spesielle ønsker om hva jeg skal skrive om, eller noe dere ønsker ett lengre innlegg  om, så må dere bare si ifra 🙂 Jeg har fått med meg at flere ønsker innlegg; om hvordan jeg synes drama linja var, “han gutten jeg henger med” , flere innlegg med debatt og meninger, og også introduksjon av venner. Men først og fremst skal jeg få svart på noen av spørsmålene deres og dele bilder fra sommerferien! 

Gi lyd fra dere i kommentarfeltet, eller del innlegget  – det er veldig koselig! 

Vi ses veldig snart igjen ♥  Jenny Eliassen