// Etter Amazonas beveget vi oss til Copacabana og Isla del Sol. Øya var magisk, veldig fin! Det er for tiden en konflikt mellom nord og sør siden av øya, noe som betyr at vi ikke fikk sett inka ruiner osv ettersom de er på nord siden og de ønsker ikke turistene velkommen. Og det må jo egentlig bare respekteres. Sør siden var uansett veldig fin og ga oss masse fin utsikt og koselige folk. (bildet av krakkene med en kost på er en enkel måte å forstå at kiosken for øyeblikket er stengt😂)
// Vi var tre dager og to netter i Amazonas i Bolivia, her svømte vi med rosa delifiner, matet ekornaper, så sol opp/nedganger, lette etter anakondaer og så mindre krokodiller, fisket pirajaer, så brøleaper, dovendyr, fugler, skilpadder og en nydelig stjernhimmel. På vei ut av amazonas fikk vi biltrøbbel og satt flere timer og ventet på hjelp – derfor var alle litt ekstra slitne, sultne og klare for en dusj når vi kom tilbake til Rurrenabaque, vannet i byen funket ikke så ble ikke noe dusj, men alle fikk seg en god hamburger med fries 🌴😛
// etter Death Road ble vi kjørt til et hotell for å spise lunsj, og det var så fint. Vi fikk bade i bassengene og det var plutselig veldig varmt. La Paz hadde på grunn av høyden en hel annen temperatur, etter death road var vi langt ned i høyde og det var plutselig varmt, grønt og tropisk. Vi sov en natt i Coroico, før vi tok bussen til Rurrenabaque – her var vårt eneste mål og komme oss inn i Amazonas 🌴
// Ja, å skrive dette nå blir rart for det føles så lenge siden og det er jo helt klart at jeg overlevde (😁) Men ja, jeg har da syklet Death Road i Bolivia, og alle som kjenner meg vet at jeg så og si aldri (!!!) sykler, jeg har aldri vært så stor fan av sykling, alt for glad i å gå. Dette var en opplevelse som jeg måtte kjempe litt med meg selv, samtidig var det gøy. Jeg ble likevel ikke sykkel frelst av denne opplevelsen, så kommer nok til å fortsette å gå. 😇
( Veien er kalt Death Road og også fått navnet som verdens mest farligste vei fordi folk har død her, mange folk. Fram til 2006 var det eneste måten å komme seg fra La paz til Coroico men fra 2006 ble det ferdistilt å åpnet en ny vei – Death road kan fortsatt brukes av biler men det er mye mindre trafikk. Dette er den eneste veien i landet de kjører på venstre side, noe som betyr at vi som syklet nedover skal sykle på kanten, om du sykler utenfor kan du noen steder falle over 600 meter, selvom regelen er å kjøre/sykle til venstre fikk vi heldigvis lov til å bruke hele veien så lenge vi passet på motgående trafikk. )
// Vi var en hel gjeng som samlet oss i La Paz for karneval der, vi leide en airbnb leilighet, noe som var veldig fint – etter flere uker på hostell var det liksom noe helt nytt å dele en leilighet med åtte personer haha. Vi var på gratis city tour, spiste gode avokado sandwicher på markedet, jeg og Lucas sendte flere kilo med ting hjem, det ble drukket mengder øl og brukt i overkant med penger på “skum” som alle har under karneval og som alle går å sprayer på hverandre – turister er da et morsomt mål, og vi var jo ikke en liten gruppe, så ja skum ble det. Det ble også late kvelder med film og alle samlet i stua spisende på kylling, pizza eller hamburger. Og for noen ble det lange netter og soloppganger fra blokkas tak.⛅
// Mariana var spansk læreren min i Sucre men hun ble helt klart en venninne mer enn en lærer 🙈 Noe som også var veldig fint fordi selvom jeg vil lære spansk osv var jeg på ingen måte gira på å gå flere timer om dagen på “skole”, og gjøre lekser osv, så det hjalp veldig å ha en jeg trivdes med som lærer (haha). Etter noen uker uten henne nå, savner jeg henne! og gleder meg til jeg engang skal se Mariana igjen 💜
// Vi var i Sucre i tre uker – og etter vi dro derifra har ting bare gått i ett og jeg har ikke hatt macen på, på lenge, derfor heller ingen blogging, men skal prøve å få ut litt bilder nå de neste dagene 😋 Vi fikk være med på karneval i Sucre, noe som var mye morsomheter og glade folk. ☀️
