// Vi var tre dager og to netter i Amazonas i Bolivia, her svømte vi med rosa delifiner, matet ekornaper, så sol opp/nedganger, lette etter anakondaer og så mindre krokodiller, fisket pirajaer, så brøleaper, dovendyr, fugler, skilpadder og en nydelig stjernhimmel. På vei ut av amazonas fikk vi biltrøbbel og satt flere timer og ventet på hjelp – derfor var alle litt ekstra slitne, sultne og klare for en dusj når vi kom tilbake til Rurrenabaque, vannet i byen funket ikke så ble ikke noe dusj, men alle fikk seg en god hamburger med fries 🌴😛
// etter Death Road ble vi kjørt til et hotell for å spise lunsj, og det var så fint. Vi fikk bade i bassengene og det var plutselig veldig varmt. La Paz hadde på grunn av høyden en hel annen temperatur, etter death road var vi langt ned i høyde og det var plutselig varmt, grønt og tropisk. Vi sov en natt i Coroico, før vi tok bussen til Rurrenabaque – her var vårt eneste mål og komme oss inn i Amazonas 🌴
// Ja, å skrive dette nå blir rart for det føles så lenge siden og det er jo helt klart at jeg overlevde (😁) Men ja, jeg har da syklet Death Road i Bolivia, og alle som kjenner meg vet at jeg så og si aldri (!!!) sykler, jeg har aldri vært så stor fan av sykling, alt for glad i å gå. Dette var en opplevelse som jeg måtte kjempe litt med meg selv, samtidig var det gøy. Jeg ble likevel ikke sykkel frelst av denne opplevelsen, så kommer nok til å fortsette å gå. 😇
( Veien er kalt Death Road og også fått navnet som verdens mest farligste vei fordi folk har død her, mange folk. Fram til 2006 var det eneste måten å komme seg fra La paz til Coroico men fra 2006 ble det ferdistilt å åpnet en ny vei – Death road kan fortsatt brukes av biler men det er mye mindre trafikk. Dette er den eneste veien i landet de kjører på venstre side, noe som betyr at vi som syklet nedover skal sykle på kanten, om du sykler utenfor kan du noen steder falle over 600 meter, selvom regelen er å kjøre/sykle til venstre fikk vi heldigvis lov til å bruke hele veien så lenge vi passet på motgående trafikk. )
// Vi var en hel gjeng som samlet oss i La Paz for karneval der, vi leide en airbnb leilighet, noe som var veldig fint – etter flere uker på hostell var det liksom noe helt nytt å dele en leilighet med åtte personer haha. Vi var på gratis city tour, spiste gode avokado sandwicher på markedet, jeg og Lucas sendte flere kilo med ting hjem, det ble drukket mengder øl og brukt i overkant med penger på “skum” som alle har under karneval og som alle går å sprayer på hverandre – turister er da et morsomt mål, og vi var jo ikke en liten gruppe, så ja skum ble det. Det ble også late kvelder med film og alle samlet i stua spisende på kylling, pizza eller hamburger. Og for noen ble det lange netter og soloppganger fra blokkas tak.⛅
// akkurat nå befinner vi oss i Sucre – og her skal vi være nærmere tre uker ( allerede vært her en uke i dag) Lucas og Ale jobber som frivillige på et hostel her, mens jeg av alle ting har endt opp på skolebenken – på tide at jeg faktisk kanskje klarer å snakke litt spansk, ikke bare svare at jeg ikke kan snakke men at jeg forstår. Fordi jeg forstår greit når det snakkes spansk, men jeg har så langt ikke svart særlig tilbake. Men de neste ukene skal jeg har over 40 timer med spansk undervisning så får håpe jeg kommer sterkere ut av det hehe, selvom jeg er på bar bakke og faktisk ikke kan noe, man må starte et sted? Uansett, byen her er fin! Jeg liker den godt og vandrer gjerne alene ut en tur, uten å stresse med å bli lost, har sånn cirka skjønt gatesystemet i byen her og da går det stort sett fint å finne veien hjem (om ikke har jeg jo kart på mobilen). Og det beste er vell kanskje at det endelig er en fin park igjen, litt sånn som i Argentina. I like it 🌴☀️
//Når vi var i Potosi besøkte vi også sølvgruvene. Byen ligger ved starten av et fjell som heter Cerro de Potosí, hvor det i flere århundrer (ifølge wikipedia) har vært sølvgruvedrift. Det er derfor egt en veldig turist ting å gjøre i Potosi, men en opplevelse som er fin å ha med seg hjem. At det virkelig er mennesker som jobber over 700 meter under bakken/inni fjellet og som gjør dette dag ut og dag inn, i mørket, støv og gjørme, er nesten utrolig å tenke på – virkelig all respekt. Jeg var mer enn fornøyd med å bare være der i tre timer. Klarer ikke helt å forestille meg gruver og jobbing osv. Men på turen vår inn i gruvene fikk vi jo se flere som jobbet der, må være fryktelig rart for de å se en gjeng med turister som er gira på å oppleve noe nytt også er dette virkeligheten deres. Opplevelsen i seg selv var fin og guiden vår var virkelig et levende vesen, vi klatret smale ganger og fikk sprenge dynamitt – til manges store glede.
//Etter at vi hadde vært på tur rundt Uyuni dro vi med buss til Potosi, en by som ligger på over 4000 meters høyde og det sies at dette er en av verdens høyeste byer. Potosi føltes litt som å reise i tid hva gjelder arkitekturen, vi gikk ikke alt for mye rundt i byen men føler likevel vi fikk sett nok.
// på vei hjem fra fjellet stoppet vi innom en dal av kule steiner.
(Jeg har ikke skrevet så mye i de siste innleggene fordi virkelig, er så mange bilder og bildene sier mer enn tusen ord. Vi gjorde liksom ikke så mye annet på disse stedene enn å ta bilder og se og nyte noe nytt, så er liksom ikke så mye å fortelle i skrivende form egt.)
// På fjellet stoppet vi innom mange ulike steder, laguner, fjell og steder man kunne se og utforske. Vi spiste lunsj med en gjeng flamingoer i vannet et stykke bak oss. Uansett masse fin natur og se på og vi var på over 4300 meters høyde 🌵
//Dag to på tur i Uyuni startet tidlig med frokost, før vi kjørte lenge i bil. Vi var så vidt innom en by før vi kjørte opp på fjellet – og var der hele dagen.
