//Akkurat nå sitter jeg i en leilighet i 18. etasje her i Mar del Plata – Argentina!! I morgen er det en liten uke siden jeg forlot Norge for å reise alene til andre siden av jorda. Heldigvis ventet Lucas på meg på flyplassen i Buenos Aires og herregud for en fin ting det var å se han igjen. Fordi selvom jeg skjønner at jeg i et annet land, har jeg enda ikke skjønt hvor langt unna “hjem” jeg egentlig er. Selvom jeg vet jeg har savnet Lucas masse de fire månedene han har vært her uten meg så er det fortsatt små øyeblikk som gjør meg oppmerksom på at jeg fortsatt ikke vet hvor mye jeg egt har savnet han. Og det er en litt rar og helt ny følelse. Det absolutt rareste for kroppen min var nok å dra fra minus grader og komme til masse varme grader 🙈Heldigvis har jeg tidens mest tålmodige og omtenksomme kjæreste, som fikser og ordner og bare er det beste jeg vet. Å sovne i en armkrok som er så kjent, var og er magisk. ( og alle som kjenner meg vet at jeg kan sove godt så og si overalt og når som helst hehe) Men akkurat det der, å ha armene hans rundt meg, gjør meg så utrolig trygg og rolig. Jeg vil veldig gjerne blogge på denne turen men det kommer helt ann på internett osv, jeg vil heller ikke føle at jeg må, fordi jeg er jo på tur for meg selv og de bildene som evnt blir tatt er for min del og jeg vil ikke sitte igjen med følelsen av å ikke ha opplevd noe fordi jeg bare har vært opptatt av å ta bilder å dele i sosiale medier. Men ja, jeg vet flere vil følge meg (og Lucas) på denne reisen, så jeg skal prøve å skrive noe innimellom. Bare ikke forvent flere innlegg om dagen osv, for det vet vi vell alle at ikke skjer hehe.
(Og sangen er helt random men Sondre Justad er aldri feil <3)
❤️
