p a g e t w o

Det finnes alltid to sider. To sider av meg, og to sider av deg. To sider av situasjonene og to sider av stedet du befinner deg på. To helt ulike sider og kanskje andre ganger helt like. Har du noen gang prøvd å se en ting fra en annens perspektiv? Prøvd å se anderledes på en diskusjon, ikke fordi du er redd for å ha feil men fordi det kan være interessant å sette seg inn i hva den andre mener er riktig eller feil. Jeg har alltid fått høre at jeg virker voksen. Måten jeg viser meg selv fram, på bloggen og andre sosiale medier viser tydeligvis at jeg er “anderledes”. Er det en side av meg dere egentlig ikke ser? Jeg har aldri følt meg voksen, spesiellt ikke etter at jeg begynnte på videregående. Alt var nytt og ting var ganske skummelt i starten. Jeg surrer fortsatt rundt i gangene som en “sprettball” i følge han ene gutten i en av de andre klassene. For han er jeg en sprettball, det må være en side ingen andre har sett av meg før. Eller er jeg faktisk en sprettball? “Blogger” Jenny er sikkert en helt annen side enn “virkelighets” Jenny, hvordan? Det aner jeg ikke. I virkeligheten er jeg rar, på alle mulige måter. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om hva folk tror om meg, er ikke det rart? Jeg kan gjøre akkurat hva jeg føler for, hele tiden. Det rareste med det er at vennene og klassekameratene mine godtar det. En hoppende Jenny, som synger og klapper – for dem er det helt normalt. Jeg vet hvor irriterende jeg kan være, tro meg. Som sagt tidligere har alt to sider. Jeg er ganske vanskelig å bli kjent med – føler jeg selv. Jeg har en slags bryter som jeg klikker på etter at jeg føler meg komfortabel med personen det gjelder.  Når jeg for snart to uker siden skulle ta toget til skolen,  det er jo egentlig ganske normalt men vi hadde med et nytt “tilskudd”, og det skjedde noe ganske sykt. Jeg slo aldri av brytern.. OG stakkars gutt. Jeg tror jeg snakket i 19 av de 20 minuttene det tar å ta toget til skolen. Tilogmed de som er vant til alt jeg gjør ble sjokert over meg. Når vi kom fram til skolen satt jeg helt stille.. en ny side ? Jeg var sjokkert over meg selv, og hvordan jeg sikkert hadde gitt det skada første inntrykket av meg selv. I løpet av dagen fant jeg ut at det spillte kanskje ingen rolle, da kunne han “flykte” med det samme, han hadde jo faktisk uheldigvis sett en side av meg veldig få får se.. Folkens, han sitter fortsatt med oss på toget hahahaah. Så første inntrykket, den ene siden jeg følte var skada, var kanskje ikke så skada? Jeg har blogget i tre år, av og på men bloggen er en side av meg selv. Den har tanker, ideer og meninger skrevet ned. Ting fra åttende, jeg kan fortsatt se på det og være stolt. Jeg har fått mange spørsmål om “Hva er å elske innlegget”, det er skrevet til eks kjæresten min, og jeg kommer ikke til å slette det på noen som helst måte. Det var et innlegg jeg skrev allerede før vi ble sammen, som jeg bare fyllte ut mer på etterhvert som tiden gikk. Jeg skjønner at folk reagerer på at jeg fortsatt har det her, men hadde jeg følt at jeg måtte slette det hadde jeg aldri lagt det ut. Nok en gang er det alltid to sider av en sak. Vi har slått opp, men vi har også hvert sammen. Jeg er kanskje en jente som er litt voksen, jeg har dager hvor jeg har energi som aldri går tom, og jeg har dager hvor jeg ikke vet hva energi er. Jeg smiler, og prøver å ikke bli sur, men jeg kan også irritere meg. MASSE! over små ting, f.eks – lyden skoene lager når man går inne etter at de har blitt våte, eller når folk skriver bursdagshilsninger på facebook også skriver de “slang med noen stygge bilder også jeg…” Alle ser jo at du har lagt til bildet.. Det er ting som irritere meg.. Jeg virker kanskje smart, men jeg er ganske blond. Jeg glemmer å tenke noen ganger og jeg sier ganske mye tull. Men, jeg elsker å prate, til alle andres sorg. 
Dette innlegget gir absolutt ingen mening, jeg hadde planer om å sette meg ned å skrive noe dypt og meningsfullt men endte opp med dette. To sider har forfulgt meg i det siste, og sammen med peace tegnet mitt har det blitt en slags “Jenny pose” eller signatur.. På snapchat dere, der viser jeg en helt annen side av meg igjen.. men det kan vi ta en annen gang. 
Når man begynner å tenke på det har alle og alt flere hundre forskjellige sider. Noe jeg er uendelig glad for. For vi opplever alle og alt forskjellig. Jeg smaker forkskjell på isen når jeg spiser den om vintern – den smaker helt anderledes enn om sommern, men kompisen min mener at det er feil ettersom det er samme isen. Det viktigste er kanskje å ha et åpent sinn til alle de forskjellige sidene, og ikke stenge en side ute. Tenk så mye du egentlig kan gå glipp av da, hadde folk stengt ute siden min hvor jeg nesten ikke eier energi og bare hatt den siden hvor jeg er i hundre hele tiden, hadde de nok blitt gale til slutt. 
Takk for at dere alle er unike og søte. Dere gjør dagen min hundretusen ganger bedre ved å klikke dere innom bloggen min, like bildet mitt på instagram og sende meg søte meldinger, snapper og kommentarer. Dette innlegget ga absolutt ingen mening og jeg beklager. Og til dere som følger meg på insagram – 
                “Jeg får til øyegreia”
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg